Marianne Marthinsen, Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, holdt denne appellen ved Wergelandsstatuen 1. mai:
«Det er med stor ydmykhet jeg står ved statuen av Henrik Wergeland og taler i dag.
Jeg hører til en generasjon som har vokst opp med stor bevissthet om at det finnes uroligheter og lidelse i verden. Men den har vært så fjern for oss. Den har foregått i områder av verden som vi har sett på som langt unna, i andre verdensdeler. Den har blitt formidlet til oss gjennom nyhetssendinger som rapporter fra det som både geografisk og på alle andre måter har fremstått som en helt annen verden enn vår. Barn som har vært redde for krig, har blitt strøket over håret av mammaen sin eller pappaen sin om kvelden og med beroligende ord om at «krig er forferdelig, men det foregår heldigvis langt unna oss». Og etter hvert som vi har vokst opp, har vi også blitt vant til – etter hvert tatt som en selvfølge – at år for år blir verden et litt bedre sted. Barnedødeligheten synker, antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom går ned, flere jenter kommer seg på skole og omfanget av væpnede konflikter går ned. Vi har sett menneskerettighetene, Folkeretten – det internasjonale rammeverket vi bygger få stadig større respekt og oppslutning. Vi har trodd at sivilisasjonen og menneskeverdet til slutt ville seire. At det gikk for sakte, ja – men at den moderne verden ville bli en bedre verden for alle. I hvert fall har jeg trodd det.
Den troen må vi holde fast på. Men den blir kraftig utfordret nå. Grusomhetene i Syria har gjort at vi står midt oppe i den verste humanitære katastrofen verden har sett siden andre verdenskrig. En hel region står i fare for å destabiliseres og overlates til krefter med et helt annet syn på mennesker og verdier enn oss. Det er så viktig å huske på at menneskene som flykter derifra, flykter ikke med dette menneskesynet i bagasjen. De flykter fra det. Og i millionantall søker de en trygg havn i Europa. Et Europa hvor høyrekrefter allerede har vært på fremmasj i mange år, og hvor økonomiske nedgangstider har gjort at en hel generasjon av ungdom ikke kan ta som en selvfølge det tidligere generasjoner har erfart – at deres eget liv vil bli bedre enn deres foreldres liv. Ungdom som føler stor usikkerhet for framtida si, som allerede er sinte. Det er faktisk en skjebnetid for Europa nå. Jeg tror mange føler det sånn. Hvordan politiske ledere håndterer dette, hvilke valg vi nå tar – det vil bestemme hvordan vår del av verden ser ut 10 og 20 år frem i tid. Hvilke verdier våre samfunn skal bygge på.
Derfor må vi – akkurat nå – når vi også utfordres – klare å se de lange linjene. Klare å se vår arv som nasjon og arbeiderbevegelse helt tilbake til Wergeland og hans prinsippfaste kamp mot jødeparagrafen. Det er nå vi får testet hvor sterkt idealene våre faktisk står. Om vi makter å ta vare på enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter og skape et godt samfunn som både stiller krav og gir muligheter til alle – både de som er her fra før, og de som trenger vår beskyttelse.
Integreringsministeren har allerede feilet. Det skal ikke vi. Denne verdikampen – kampen for å bevare en solid velferdsstat, et arbeidsliv hvor folk får plass og tjener en anstendig lønn, hvor vår grunnleggende tro på mennesket står i sentrum – det er den verdikampen som gjør at vi allerede nå må starte den mobiliseringen som skal til for at vi kan få en annen retning for Norge etter valget i 2017.
Tusen takk, og gratulerer igjen med dagen!»
