Internasjonalt Forums leder, Marit Nybakk, talte ved Wergelandsstatuen om morgenen 1. mai. Hun innledet med å minnes de 13 arbeiderne som omkom ved helikopterulykken på Vestlandet 29. april og markerte at vi alle er i sorg etter denne tragedien. Spesielt går tankene til de pårørende. Deretter holdt hun denne appellen:
«Våren1839 kom en person med jødisk bakgrunn til Norge. Men Norge nektet ham adgang. Han måtte snu på havna og reise tilbake dit han kom fra.
Han visste ikke bedre enn at i Norge var man velkommen uansett hvem man var eller hvor man kom fra.
Det viste seg at det ikke omfattet jøder. Det var en skamplett på den ellers så radikale grunnloven vi hadde vedtatt i 1814.
Forfatter og humanisten Henrik Wergeland heiste opprørsfanen. Ropte ut at vi er likeverdige, enten vi er lyse eller mørke, kristne eller tilhører en annen religion.
I 1851 endret Stortinget grunnloven og ga jødene adgang til riket. Da hadde Henrik Wergeland vært død i 6 år.
Tradisjonen tro hedrer Internasjonalt Forum Henrik Wergeland 1. mai. En stor dikter.
Men også en person med stor personlig integritet.
Som var kompromissløs når det dreide seg om verdier som frihet, toleranse, utjamning og menneskerettigheter.
Kanskje kan vi kalle ham den første anti-rasist.
Det er blitt fortalt om Henrik Wergelands mor at hun måtte gjemme bort sønnens skjorter, så han ikke skulle gi dem bort til fattige.
Og han startet skole for arbeider-ungene på Eidsvoll.
I 2013 hadde Nordisk Ministerråd en utstilling i Washington kalt «Nordic Cool».
Enorm respons: Ja, selvsagt, beundring av nordisk kunst og kultur og pop.
Men: det amerikanerne var mest opptatt av – mest fasinert av – var den nordiske samfunnsmodellen, Den nordiske modellen.
I sterk kontrast til det norske og andre nordiske politikere opplevde for 25-30 år siden.
Da fikk vi alltid høre: store skatte-byrder, en tyngende velferdsstat, alt for mange offentlige utgifter.
I dag vet de bedre.
Kritikken har stilnet. De liberalistiske løsningene har ført til stagnasjon, mangel på vekst, forfall, arbeidsledighet, fattigdom –
40 % ungdomsledighet i flere land.
I dag ser man til Norden, til Nord-Europa for svar. Den nordiske modellen har stått støtt i den brottsjøen som har vært rundt oss.
De nordeuropeiske landene troner øverst på alle levekårsvariabler i tillegg til vekst og økonomisk utvikling.
Den nordiske modellen – det solidariske spleiselaget.
Gjør din plikt – krev din rett – i den rekkefølgen. Universelle rettigheter, trepartssamarbeidet i arbeidslivet.
80 % av kvinnene i arbeidslivet.
Panama Papers har vist oss at store penger unndras fra spleiselaget.
Dette rammer velferdsstatene i mange land.
Skal skattesystemet overleve, må alle bidra.
Du skal yte etter evne – få etter behov.
Gjør din plikt – krev din rett.
Vi stiller krav til folk – men vi stiller også opp for folk.
Kampen mot skatteparadiser er en kamp for å opprettholde velferdsstaten og den nordiske modellen.
I 1945 ble Grorudgutten Trygve Lie FNs første generalsekretær. I 1945 hadde verden 45 stater. Det er reist en statue av Trygve Lie i Alna Bydel.
Alna Bydel alene har i dag innbyggere med bakgrunn fra 148 land.
FN har 192 medlemsland.
Våre utfordringer er helt andre enn for bare 20 eller 50 år siden. Sikkerhetsbildet er uforutsigbart.
Rundt Middelhavet har den arabiske våren blitt til kaos, krig og store flyktninge-strømmer.
Terrorisme og internasjonal økonomisk kriminalitet er de nye sikkerhetsutfordringene.
Lysglimtene er likevel der:
Klima-avtalen i Paris har skapt optimisme og framtidshåp.
FNs nye bærekraftsmål:
Systainable development goals peker fremover.
Vi begeistres av FN – en 70 år gammel verdensorganisasjon som klarte det umulige: Enighet om de nye målene.
Da FN ble stiftet 24. juni for 71 år siden med de rykende ruinene fra 2. verdenskrig som bakteppe, var drivkraften en visjon om en verden der krig kunne forebygges.
FN-pakten trådte i kraft 24. oktober samme år.
I mellomtiden hadde verden sett den første atombomben bli sprengt.
Den brente opp 80.000 mennesker på 7 minutter.
Drømmen om forsoning hadde slått sprekker. Atomkappløpet var i gang.
26. april var det 30 år siden Tsjernobyl-ulykken i Ukraina. En påminning om hva selv den minste atomlekkasje påfører av lidelse.
Arbeiderpartiet må hele tiden gå i bresjen for et folkerettslig bindende instrument for å få til et forbud mot atomvåpen.
Det er nå flertall i Stortinget for et forbud – og enstemmighet om en verden fri for atom-våpen.
Våre pionerers kamp fra klasseskille til velferd og utjamning må ha fortonet seg som den reneste utopi.
Men vår samfunnsmodell er under press.
– Vi skal stå opp mot forverring av arbeidsmiljøloven.
– Vi står opp mot tilbakeskritt i likestillingspolitikken.
– Vi aksepterer ikke at man rører ved abortloven.
– Vi står opp mot etableringen av et a-b-c lag i arbeidslivet.
– Og vi må ta opp kampen mot arbeidsledigheten og vise at vi – har en alternativ politikk.
La oss på 1. mai være stolte over at sosialdemokratiet er den eneste politiske kraft som står for det jevne, seige arbeidet for utjamning og rettferdighet.
Vi skylder Arbeiderbevegelsens pionerer aldri å kompromisse på våre verdier!»
