En forumsforening i Oslo Arbeiderparti

arbeiderpartiet logo

i Afrika/Internasjonalt Forum av

Lasse Efskind, styremedlem i Internasjonalt Forum, har reist til Malawi for å jobbe der som lege en periode. Vi følger hans inntrykk via reisebrev:

Vakker natur i Malawis innland møter oss

Starter med en poetisk trommevirvel skrevet i ufattelige fots høyde på flyet til Malawi, Kenya Airways ”The pride of Africa” – så, om din PC/ Mac mester det, er teksten under også formet som en afrikansk tromme:

Hør trommene, fingre herdet av slit og sol
hamrer  mot  huden  fra  okser
stramt strukket rundt Afrikas sjel
Dyret  mot  menneske  raller
ut rytmer i rødt,  toner i bass
i strøm gjennom luft, gjennom
blikk,  i bevegelser,  blod
Dette er Afrikas tromme
ber deg med i magi
tar maskene på
tar skillene av
leder deg inn
på den smale sti
til ekstase, til nærhet, til nå

Jeg har altså landet og er tilbake i Malawi og i den samme jobb som ortoped på Kamuzu Central Hospital (KCH), et statlig sentralsykehus for ”allmuen” i hovedstaden Lilongwe.
Malawi er et lite land i Afrikas hjerte. På 60-tallet var det bare 4 millioner malawiere, nå er de nær 20. Det sies 800 000 fødsler i året, en ung sulten befolkning. Folket er kulturelt sett født ut fra det okkulte Afrika, forført av kristne og muslimer, men de ser nå stadig tydeligere sin kultur i en langsiktig Afrikansk sammenheng. Det er en kulturell oppvåkning. Trommen er derfor deres symbol, ikke korset eller halvmånen. Og Woo Do maskene er deres rituelle sanne ansikt, ikke prestenes eller imamenes framtoninger.

Morgenstemning i Lilongwe på veien til sykehuset. 
Hvor mye har Malawi forandret seg på de to årene siden jeg var her sist? Det meste er tilnærmet likt, men noe har endret seg, er i bevegelse. Det sies at menneskets vugge var i Afrika i dette området for 200 millioner år siden. Tenk på den fantastiske endrings-reisen fram til vår tid! Så, kan man måle endringene de forsvinnende små siste 2 årene – 10 opphøyet i minus 5 promille av vår tid på jorden? Jo, endringene syns.
For 2 år siden hadde Joyce Banda akkurat overtatt som president i Malawi etter at den daværende president brått døde. Men overtakelsen gikk med et nødskrik og våpenmakt. Banda var visepresident, men presidentens folk ville helst ha en annen enn henne. Da ringte amerikanerne de militære i Malawi som deretter ga presidentens folk valget mellom å bli skutt eller velge Banda. De valgte Banda. Og hun har framtonet som en frodig afrikansk negerdronning (slett ikke ment diskriminerende), men hun har slitt med streiker og manglende økonomisk styring. Nylig fikk hun i sitt brede fang en korrupsjons skandale.  Statsansatte kopierte sjekker og hevet store beløp fra statskassa, men en av dem ble fanget i en bil full av penger – de kaller det derfor ”Cashgate”. Saken har rullet og blitt stadig større, der også Banda er involvert! Hun har dessuten solgt et statlig jetfly, men ingen har sett salgspengene. Derfor, det gikk med Banda omtrent som med Nixon. For i presidentvalget nylig tapte Banda til Peter Mutharika, en av den avdøde presidentens brødre. Så takk for sist! Men det var med valgfusk sies det, for visstnok telte man mange flere stemmer enn det var registrerte velgere. Men skitt samme. De vi har snakket med sier at folk har akseptert valget, vil ikke bli skyteskive.
Dette er ”demokrati på Afrikansk”. Kanskje kineserne har rett – at demokrati på amerikansk er en fiks ide fra vest som ikke passer alle? Uansett, makta rår og Banda har reist til USA på ubestemt tid.
Mens Erna Solberg og Børge Brende kom til Malawi for noen dager siden. De skal fortelle hva vi fra Norge vil bidra med, men skal ikke innom KCH eller vårt ortopedi prosjekt. Men de har besøkt fødeavdelinger og skoler rundt om, og ser sikkert nød nok til å forså at tiltak på alle plan er nødvendig. Men Malawi lider på lang sikt av at 40% av statsbudsjettet er ”aid”. Og de har en tett skog av ustyrlige Ngo-er fra mange ”snille” land, bl.a. Norge. Det virker dessuten litt kvalmt når Erna og Børge ifølge norske aviser skal diskutere tusenårsmål og fattigdom med den nye presidenten, pent dandert av alle fyndord. Korrupsjon og valgfusk burde tilsi en like klar kritisk reaksjon som all ”homsasa” i Uganda nylig, der Brende brente løs. Men de er kanskje ikke like folkelig godt informert som oss!

Så, det skjer da saker på toppene i Malawi – det skal de ha – men blant folket i gatene og på markene er livet nesten som før – det daglige slit, det fargerike fellesskap i livskraft, men også med sykdom og savn. Minibussene er like overfylte og hissige i trafikken som før, bilene like loslitte bortsett fra en og annen imperialist firehjuling innimellom. Folk er på en måte preget etter samme mønster som bilene, men alle har sin mobiltelefon klar. De er online vår tid, selv i de minste landsbyer uten strøm. Der har de felles solpanel og ladestasjoner for mobilene.
Det er lett å havne i elendighets beskrivelser, særlig sett fra sykehuset. Men her er mange blikk også rettet fram og opp, og de har sterke armer.
Dessuten, malawiere flest er mer økologiske enn oss. De søppelsorterer ikke og kaster plastflaskene, men spiser opp nesten all maten de produserer, og bruker flasker, gjenstander og kar mange ganger til de mest fantasifulle funksjoner. I Norge kaster vi mer enn vi spiser, det sies at vi kunne fødd på 5 millioner mer om alt ble utnyttet. Og jordbruk står for 30% av all klimagass utslipp. Da hjelper det lite med el-bil og god pant. Bilene i Malawi soter og harker men er stappfulle av folk, så de slår oss også i CO2 utslipp pr. transportert person. Den satt! Men i helhetens navn skal med at Malawis eksplosive befolknings vekst trekker andre veien. Det mest miljøvennlige er å ikke bli født.
Men fra det almene til det medisinske perspektiv – Kirurgisk avdeling på KCH er et fargerikt fellesskap av spesialiteter der ortopedien på langt nær er den framtredende fargen. Ortopedien styres av en norsk barneortoped Sven Young sammen med Leonard Banza fra Kongo. De har begge vært her i flere år og gjort KCH til sitt faglige livsprosjekt. Jeg er 2 mnd. ”ferievikar” for Sven. Haukeland Sykehus i samarbeid med Norad finansierer det norske bidraget til ortopedien på KCH.
Det meste som man ser på som akutt ortopedi blir dessverre liggende å vente i uker mens tarmslyng, brokk og blindtarm sniker i køen. Men vi får da operert noe ortopedi. Hovedgruppene er mange slags brudd og knokkelbetennelse (osteomyelitt). Siden dette reisebrevet er for ikke-leger skal det faglige sies kort og enkelt: vi benytter både margnagle (Sign) og mange typer plater og skruer, dessuten ytre rammer (Hoffman2 extern fiksasjon) til åpne brudd. Mye som ville blitt operert i Norge blir strekk-behandlet eller gipset her.
Rett før jeg kom har en norsk gjesteortoped fra Haukeland, Geir Hallan,  operert 18 hofte totalproteser (Polar stamme, Refrection acet.). Med unntak av en pasient ser resultatet svært lovende ut. Det kan reises mange spørsmål rundt en så krevende operasjon i Malawi, men på den annen side er behovet stort og tilbudet nær null. Det blir spennende å se om det er vilje og ressurser til å følge opp med nye operasjons runder.

Operasjonssal ved KCH
Min kone Kaja som er sykepleier ”i bunn” skal hospitere på barneavdelingen KCH, der hun også hospiterte for 2 år siden. Barneavdelingen er et mylder av mødre og barn. Alle pasienter, voksne som barn, har med seg en ”gardiens” fra familien. De reder seng, koker mat og som regel sover i eller under pasientens seng. Barna lider ofte av kronisk malaria som gir anemi og svekket immunforsvar, deretter ofte infeksjoner. Mellom 10 og 15% er hiv positive. Behandlingen de får er ufullstendig. En dag mangler et preparat, neste dag et annet. Men de er velsignet med en utrolig flink og engasjert tysk lege, dr. Hans, som har vært her i flere år.
På den ortopediske barneposten med ca. 50 senger og 70 pasienter, der ligger det akkurat nå ca. 25 med brudd i lårbenet etter fall eller trafikkulykker (strekk-behandles) og ca. 25 med kroniske infeksjoner (mest osteomyelitter).

Plasterstrekk på lårbensbrudd barn KCH
På ortopedi posten for voksne er det like stappfullt. Også de langsgående altanene (conde) er fylt med pasientsenger. I et åpent midtparti på posten koker gardiens mat til pasientene hver dag, det er et yrende liv. Vi har i skrivende stund 22 pasienter som venter på akutt operasjon, og kapasitet til 2-3 daglig, om vi er heldige. Men forleden dag sviktet autoklaven og alle ortopediske operasjoner ble utsatt. En annen dag svikter noe annet. Slik er det bare. Alle smiler og ingen må hisse seg mye opp. Da klarer man ikke å fungere her. Ikke minst gjelder det for pasient og gardien. Jeg har vært med på mange morgenmøter på Ullevål med utsettelse av operasjonspasienter, men her er det mange hakk verre.

Både operasjonsstuer og avdelinger på KCH trenger sårt et ansiktsløft, og mer enn det. De har også store planer på oppussing og Kirkens Nødhjelp skal være en økonomisk bidragsyter. Men som det meste er oppussingen forsinket – kanskje den starter om noen måneder, er svaret man får.
Som leseren må ane – tid er ikke så viktig i Malawi som hos oss, et liv er heller ikke like viktig – det har mistet sin vestlige tyngde – for begge deler, livet som tiden, er i en uendelig sirkulasjon, etter gammel afrikansk tenkning. Skjønt i praksis – afrikanere kaster seg på tidskarusellen straks det nytter, og de klorer seg til livet, som oss, om de kan. Men tilværelsens letthet i troen gjør livet mer forståelig og mulig å bære i Afrika, spesielt for dem som ikke kan velge annet enn den daglige kamp for å eksistere, for den som må vente og vente på operasjon.
Jeg skal komme tilbake til mer om drift og dagligliv ved sykehuset. Men det får holde for dette reisebrevet.
Nå feires det i gater og streder at det er 50 år siden Malawi ble fritt – mandag 7.7. er selve dagen, samme som min datters fødselsdag. Det er et stort politioppbud i gatene, øket beredskap, mye kriminalitet. Men avisene rapporterer at dagen var fredeligere i år, bare 10 drept mot 12 i fjor.
Vi har feiret dagen med en langtur til Malawisjøen. Lilongwe ligger på en høyslette (1230 moh.) og har kjølig norsk sommertemperatur nå som det er ”vinter” og tørketid. Mens sjøen ligger lavere (500 moh.) og har et mye varmere nesten tropisk klima. En stakket stund inntok jeg turistrollen – senket mitt legeme i temperert vann, nøt et glass hvitvin, og fanget inn både soloppgang og solnedgang i sinn, kamera og dikt.

Derfor drister jeg meg til å avslutte dette reisebrevet med et dikt skrevet i disse dager om døgnets fire faser.

I natt sto fullmånen i zenit!
Takk for at du bruker litt av livet ditt på mine linjer …
Døgnets fire faser ved Malawisjøen
NATT:
Selv i mørket skinner rommet
mellom menneskene rundt Malawisjøen
mens nattens nymfe ligger nakent på stranda
skjuler sporene etter fiskeres enkle farkoster
løper duggvåt innover maisåkrene
kler seg i silke rundt åsene, danser
brer over seg skyene, sovner
Alle ser og blir sett i mørket
… begjæret, overgrepet, sviket …
MORGEN:
Solen stiger som en oval boble
gjennom blåsvart vann
åpner opp sitt malerskrin
som en eksentrisk livskunstner
møter alle, fargelegger alt
blåser bort tåken mellom trærne
Nakne kropper myser mot dagen
Alle ser og blir sett i det stigende lyset
… savnet, sødmen, håpet …
DAG:
Solen varmer i gress og hjerterøtter
jager alle som kan til skyggene
havet gir sølv, marken gir gull grøde
alle slags varer bæres til markedet
kvinner balanserer plastkar på hodet
går i rekker som maur langs stiene
Tiden samler sine sekunder og står
Alle ser og blir sett i den klare dagen
… kravene, kreftene, arbeidet …
KVELD:
Kveldsluft kjølner selv sterke hender
til fiskere, bønder, kontorknekter
følelsen av å komme hjem til kvelds
og være ønsket og ventet
holde rundt hverandre med små sterke ord
Mørket legger en hånd over øynene
men tenner samtidig et lys
i menneskene rundt Malawisjøen
Alle ser og blir sett i det svake lyset
… smertene, troen, tvilen …

Tags:

Siste fra Afrika

Afrika og vårt nærvær

Den tidligere evalueringssjefen i NORAD har skrevet denne refleksjonen over Afrikas økonomiske
Gå til Toppen