Hilde Frafjord Johnson- tidligere utviklingsminister og FNs stedlige representant i Sør-Sudan – holdt foredrag om FN på møte i Internasjonalt Forum 29 oktober.
FN er hva medlemmene gjør den til
Frafjord Johnson slo fast at FN har vist seg å være i stand til å endre seg. Organisasjonen er en ganske annen i dag enn da den ble grunnlagt for 70 år siden. Det er lett å peke på svakheter, og problemer fins, men det er avgjørende å huske at organisasjonen ikke kan være noe annet enn hva medlemmene gjør den til. Når medlemsstatene er enige, kan FN opptre med betydelig autoritet så lenge organisasjonen opererer innenfor det politiske handlingsrommet som blir gitt den. Når medlemsstatene ikke er enige, blir generalsekretæren en sekretær og ingen general! Menneskerettsrådet er et eksempel på dette. Når man klager over at FN gjør en for dårlig innsats for menneskerettene, må man huske at rådet, som er FN-apparatets oppdragsgiver og kontrollør, har medlemmer med vidt forskjellige syn på menneskerettene og vidt forskjellige interesser å ivareta. Dette er en hemsko, men det gir også FN troverdighet når medlemmene først har gitt grønt lys. Enighet gir også en sjelden legitimitet til FN-organene.
En viktig arena for dialog
Det er verdt å merke seg gjestelisten ved høstens 70-årsmarkering i New York. ”Alle” politiske ledere var der hvilket er et bevis på at statslederne ser at man trenger FN. De ser på FN som et svært viktig møtested som gir anledning til både offentlig og privat dialog. De ser også at FN gir muligheter til handling som ingen annen organisasjon. Et eksempel er de internasjonale operasjonene men kanskje framfor alt FN som drivkraften bak de store utviklingsmålene slik som vi har sett det etter tusenårsskiftet.
Tusenårsmålene – en betydelig suksess
Målene for utvikling i fattige land som FN fastsatte ved årtusenskiftet og hvor tiden fram til 2015 ble satt som tidsramme, er langt på vei oppnådd. De åtte konkrete målene, for alt fra halvering av ekstrem fattigdom til kamp mot barnedødelighet og for utdanning for alle, har bidratt til store framskritt. FN sier om dette løftet at det har vært det mest suksessrike i kampen mot fattigdom i verdenshistorien.
Samtidig vet vi at mye har gått galt i mange land. Vi vet også at forskjellene er store mellom land og innenfor land. Og vi vet at veldig mye gjenstår. Likevel bør vi kunne være glad for:
– At andelene underernærte mennesker i utviklingslandene er nesten blitt halvert
– At Kina har løftet 600 millioner mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene
– At årsinntekten til befolkningen i Vietnam har mer enn tidoblet seg siden 1990
– At Malawi og Etiopia begge har redusert barnedødeligheten med over 70 prosent.
Men vi skal også huske at det var i kampen mot mødredødelighet man kom kortest. Og en kom også til kort i målet om utdanning for jenter. Altså – kvinne- og jentesakene fikk minst fremgang.
Jobben er langt fra gjort
Det er fortsatt millioner av fattige som lever i ekstrem fattigdom. Vi må fullføre løpet i kampen mot sult, barnedødelighet, og for utdanning og et bedre helsetilbud. Samtidig må vi sørge for at dette skjer på en bærekraftig måte.
En ny dugnad: Bærekraftsmålene
Mens tusenårsmålene satte fokus på de fattige landene, gjelder bærekraftmålene alle land. De inkluderer klima og miljø og en bedre fordeling. De rike landene har også klare forpliktelser som de må oppfylle.
Verdens statsledere vedtok i september 17 mål som skal være retningsgivende for politikk og prioriteringer i alle land. Jobben i Sør skal fullføres. Nå er det ikke snakk om halvering eller reduksjon i prosenter. Nå er det snakk om å avskaffe absolutt fattigdom og gi alle adgang til utdanning og helsetjenester innen 2030. Samtidig er nye mål inkludert som energi, infrastruktur, sysselsetting, klima og redusert ulikhet. Målene gjelder alle land, både Nigeria og Norge, USA og Øst-Timor, men virkemidlene vil variere.
Selvsagt har det kommet kritiske røster til disse målsettingene. Noen mener at det er for mange mål, de er for ambisiøse og til dels for diffuse. Til det er å si at ambisiøse mål også har vist seg å anspore til innsats for å nå dem, at en finansieringspakke ble framforhandlet før målene ble vedtatt og at det sivile samfunnet har deltatt i forhandlingene om de nye målene i en helt annen grad enn da tusenårsmålene ble vedtatt. Det er med andre ord en vital og fremtidsorientert 70-åring som ble feiret av statslederne i New York i høst.
Referent: Aslak Leesland
Lenker:
FNs tusenårsmål:
www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal
FNs bærekraftsmål:
www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal
FNs egen hjemmeside på engelsk:
UN Watch (frivillig organisasjon basert i Geneve med et kritisk syn på mye av FNs arbeid):
The Guardians artikler om FNs arbeid:
www.guardian.co.uk/World/Unitednations
FN på nettet:
www.rorg.no/Artikler/3047.html
(Liste over nettsider til de fleste organisasjonene i FN-systemet kommentert av Tore Linne Eriksen)
