Styrets utkast til Årsberetning 2006

Skal behandles på Årsmøtet 26. mars

     ” Den som stiller seg nøytral til en konflikt mellom undertrykkere og undertrykte gir i realiteten sin støtte til undertrykkelsen”
                                                                                                                           Nelson Mandela

Arbeidsåret 8. mars 2006 – 19. mars 2007

Forord
Internasjonalt Forum (InFo) har lagt sitt niende arbeidsår bak seg og fortsetter framgangen som et av de mest aktive og største lagene i Oslo Arbeiderparti.  Internasjonalt Forums ambisiøse mål er å vekke interesse for utenrikspolitiske spørsmål hos stadig flere og bidra til å styrke den politiske debatten om globale spørsmål og Norges rolle og plassering i verdenssamfunnet.

Pr. 1. februar 2007 hadde laget 360 medlemmer, hvorav 125 hovedmedlemmer og resten støttemedlemmer. Gjennom arbeidsgrupper, medlemsmøter og seminarer har vi gjort vårt beste for å være et levende utenrikspolitisk verksted for Oslo Arbeiderpartis medlemmer. Aktiviteten i arbeidsgruppene er beskrevet i egne kapitler i beretningen. Medlemsmøtene har hatt et oppmøte på 60-100 deltakere.

I likhet med andre forumslag er Internasjonalt Forum et tilbud til dem som ønsker å være med og drøfte temaer innenfor ett bestemt  saksfelt. Internasjonalt Forum er et tilbud til medlemmer som primært ønsker å engasjere seg i internasjonale spørsmål, solidaritetsarbeid og sikkerhetspolitikk.  Styret mener det er viktig at vi i Oslo Arbeiderparti har et slikt tilbud.  Medlemsveksten som Forumet opplever, frammøtet på medlemsmøtene og aktiviteten i gruppene understreker at det er mange i partiet som er interesserte i globale og utenrikspolitiske saker.

Internasjonalt Forums hjemmeside, som oppdateres løpende, bidrar til oppmerksomhet omkring Internasjonalt Forum og internasjonal politikk. Ansvarlig for hjemmesiden er Ørjan Johansen.

Internasjonalt Forum har samarbeidet med flere deler av arbeiderbevegelsen i løpet av året, bl.a. Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), Internasjonalt utvalg i Akershus Arbeiderparti, LO, AUF, Næringspolitisk Forum i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn og Arbeiderpartiets fraksjoner i Utenriks- og Forsvarskomiteene i Stortinget.

Styret takker alle medlemmene og andre som har bidratt til at Forumet har et levende miljø - både gjennom medlemsmøter og andre aktiviteter.  Nedenstående årsberetning bærer et tydelig preg av stor innsats fra alle. En særlig takk til partikontoret for god hjelp og støtte.  Takk også til Folk og Forsvar og AOF for praktisk og økonomisk bistand. Takk for velvillighet i Stortingets resepsjon og posttjeneste.  En særskilt takk til Kari Vikersveen og Torill Wivegh i Arbeiderpartiets gruppesekretariat i Stortinget.

Styret

Styrets sammensetning

Styret ble valgt på årsmøtet 8. mars 2006 (hele styret er på valg hvert år):

Arbeidsutvalget:
Marit Nybakk (leder)
Kjetil Skogrand (første nestleder)
Monica K. Mattsson (andre nestleder)
Ingrid Langerud (sekretær)
Turid Dankertsen (kasserer)
Aslak Leesland (studieleder)
Helga Strømme (kvinnekontakt)
Ørjan Johansen (redaktør)

Styremedlemmer: 
1. Anne Marie Donati
2. Asghar Ali 
3. Bjarne Eikefjord
4. Cathrine Steinland
5. Espen Barth Eide
6. Hassen Khalifa
7. Henrik Hovland
8. Håvard Aagesen
9. Ingrid Eide
10. Eirik Sundquist Torp
11. Kjell Gulbrandsen
12. Nina Græger
13. Hanne Berg
14. Bjørn Eirik Berggrav
15. Lene Christiansen
Leder av Internasjonalt Forum, Marit Nybakk, tiltrer styret i Næringspolitisk Forum.

Valgkomite:
Esten Haaker (leder)
Henrik Schiander
Yasmin Mujahid
Anne Marie Donati

Til representantskapet i Oslo Arbeiderparti:
Marit Nybakk
Kjetil Skogrand
 Monica K. Mattsson

 Varamedlemmer:
Ingrid Langerud
Henrik Hovland
Turid Dankertsen

Andre verv som er relevant for InFo:

Styret i Oslo Arbeiderparti:
 Helga Strømme sitter som 3. varamedlem i partistyret i Oslo AP.

Regjeringen:
Tidligere nestleder i Internasjonalt Forum, Jonas Gahr Støre, er – som vel hele Norge vet – utenriksministeren i den rødgrønne regjeringen (og landets mest populære politiker). Forumets 1. nestleder, Kjetil Skogrand, var statssekretær i Utenriksdepartementet frem til november 2006 og sitter både i partiets internasjonale utvalg og i partiets nordområdeutvalg. Styremedlem Espen Barth Eide er statssekretær i Forsvarsdepartementet.

Stortinget:
Forumets leder, Marit Nybakk, er 2. nestleder i Stortingets utenrikskomité.

Styrets møter

Internasjonalt Forum har et styre med stor kapasitet og mye kompetanse. Dette gjør møtene og arbeidet i styret spennende og lærerikt. Styret har hatt jevnlige styremøter. Til sammen har det blitt avholdt  13 styremøter i perioden. I tillegg til rutinemessige styresaker, uttalelser og planlegging av debatt- og medlemsmøter, har styret jevnlig hatt en politisk innledning og debatt (politisk (halv)time), med innledninger om aktuelle utenrikspolitiske eller forsvarspolitiske saker. Temaer som er tatt opp er:

Styremøte Tema Innleder
27.03.06 Uganda og valget Henrik Hovland, styremedlem i Internasjonalt Forum, om oppholdet som valgobservatør i Uganda
19.04.06 Sosialistinternasjonalens arbeid i Latin-Amerika Kathrine Raadim, Internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet
23.05.06 Klasebomber og UDs arbeid for å samle allierte i en koalisjon for et forbud Kjetil Skogrand, nestleder i Internasjonalt Forum og Statssekretær i Utenriksdepartementet
04.09.06 Næringsutvikling i Oslo-regionen Knut Halvorsen, Oslo Teknopol
08.01.07 Situasjonen i Midt-Østen og på Afrikas Horn Statssekretær i Utenriksdepartementet, Raymond Johansen
 

Medlemstall

Forumet er attraktivt for dem som primært ønsker å drive med internasjonale politiske spørsmål. Internasjonalt Forum har fortsatt medlemsveksten i perioden. Forumet har et jevnt tilsig av både hoved- og støttemedlemmer og har nå ca. 360 medlemmer. Som følge av medlemsveksten øker Internasjonalt Forum sin representasjon i representantskapet i Oslo Arbeiderparti fra tre til fire medlemmer, basert på antall hovedmedlemmer betalt pr. 31. desember 2006.

Informasjon om alle medlemsmøter og referater fra møtene blir lagt ut sammen med uttalelser o.a. som gjenspeiler virksomheten i InFo. Det blir også jevnlig lagt ut bakgrunnsstoff og kommentarer til den aktuelle internasjonale utviklingen hentet fra medienes dekning på Internett.

Redaksjonen har bestått av Ørjan Johansen og Aslak Leesland.

Regnskap og økonomi
 
Økonomien i laget er bra. De fleste møter går med et lite overskudd i form av utlodning på møtene.  Hoveddelen av utgiftene går til porto, trykking, bevertning og gaver til foredragsholdere. InFo frankerer post både på partikontoret og via Stortingets posttjeneste, som faktureres i etterkant.

Det er en stor økning i inntekter noe som skyldes at laget har fått bingo-penger.  Dette er penger som vi må regne med vil bli bevilget til valgkampen i Oslo Arbeiderparti.

Globie-prisen  

· Inkludering av etniske minoriteter.
· Norsk politikk overfor Afrika
· En samlet norsk Nordområdepolitikk
· Ingen torturfly på norsk territorium
· Oslo AP krever at trafficking stanses med alle midler (tatt til etterretning, vedtatt på Årskvinnekonferansen)
· En ny norsk Europapolitikk
· Rettferdighetsmerking av varer og tjenester – ”fair trade”
· Oslo Arbeiderparti må støtte kampen for demokratiske reformer på Cuba
· Opprettelse av Latin-Amerika Institutt
· Forslag til uttalelse om organisasjon

Etter årsmøtet innledet Patricia Katée, Amnesty og advokat Halvor Gjengstø til debatt om menneskehandel, trafficking og prostitusjon.

Nordområdeseminar i mars
Ca. 80 medlemmer deltok på seminaret der Kjell Roland, Marit Nybakk, Rune Rafaelsen fra Barentssekretariatet, leder av Troms AP Bjørn Inge Moe og ministerråden ved den russiske ambassaden innledet.

Medlemsmøte 24. april
Følgende innledet på Afrikaseminaret på Stortinget 24. april: Erik Solheim om norsk politikk overfor Afrika, Nick Grono om International Crisis Group og dets konfliktanalyser for Afrika, Ingunn Klepsvik om NORADs arbeid med godt styresett og Geir Sørbø fra CMI om nasjonsbygging i Afrika. Ca. 50 deltakere.

1. mai-markering
Tradisjonen tro arrangerte Internasjonalt Forum en kort markering ved Wergelandstatuen 1. mai. Kjetil Skogrand ønsket velkommen. Bystyremedlem og studieleder i Oslo AP, Rina Mariann Hansen, holdt internasjonal appell. Lene Christiansen fra styret holdt ungdomsappell. Etter markeringen samlet de fremmøtte seg i Stortingets kjellerstue for frokost og allsang. Der holdt Kjetil Skogrand appell. Kaare Sandegren akkompagnerte allsangen. Deretter deltok flere på markeringen på Youngstorget med LO-leder Gerd Liv Valla som hovedtaler.

Sommeravslutning – medlemsmøte 8. juni
I Stortingets kjellerstue. Thorbjørn Jagland innledet under overskriften ”Midtøsten i et større perspektiv – herunder islam og vesten”. Over 100 mennesker hadde funnet veien til Kjellerstua tross strålende sommervær ute.

Omvisning på Nobels Fredssenter 21. august
I forkant av Internasjonalt Forums styrekonferanse var styret og andre interesserte invitert til omvisning på Fredssenteret.

Medlemsmøte 4. oktober
Samarbeidsmøte med Oslo Arbeidersamfunn. Ordstyrere:  Marit Nybakk (InFo) og Øystein Mæland (Oslo Arbeidersamfunn). 90-100 deltakere på møtet. Statssekretær i UD, Raymond Johansen, og politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, holdt hver sine innledninger under temaet ”Midtøsten – veien videre?”.

Kvinneseminar 6. oktober
60 deltakere var møtt opp til seminaret i Stortingets kjellerstue. Marit Nybakk innledet om kvinners kamp for rettigheter, statssekretær for utvikling i UD Anne Stenhammer innledet om kvinnerettede tiltak i bistandsbudsjettet, og Ågot Valle innledet om reproduktiv helse i utviklingsland. Shirin Ebadi besøkte Stortingets utenrikskomité denne dagen, og æret også kvinneseminaret med et besøk.
 
Medlemsmøte 16. oktober
Leder av utenrikskomiteen, Olav Akselsen, innledet om energipolitikk i et globalt perspektiv. Ca. 60 deltakere.

Medlemsmøte 22. november
NRKs Bjørn Hansen innledet under temaet ”USA etter mellomvalget” om konsekvensene av valget i USA for amerikansk utenrikspolitikk.  80-90 deltakere.

Medlemsmøte 19. desember
Statssekretær i Forsvarsdepartementet og styremedlem i Forumet, Espen Barth Eide, innledet om NATO etter toppmøtet i Riga. Cirka 60 deltok på møtet.

Medlemsmøte 1. februar
Tidligere nødhjelpskoordinator i FN, Jan Egeland, innledet om FNs arbeid for fred, rettferdighet og utvikling. Det var om lag 110 fremmøtte. Møtet ble også omtalt i en artikkel på VG nett.

Andre møter:
Årsmøte i Oslo Arbeiderparti. Her deltok Marit Nybakk, Kjetil Skogrand og Monica Mattsson.

Marit Nybakk deltok på Gardermoen-seminaret til Arbeiderpartiet 24.-25. november om internasjonal politikk.

Kjell Gulbrandsen, Anne-Marie Donat, Henrik Schiander, Hassen Khaliffa, Bjørn Eirik Bergrrav fra InFo deltok på Akershus Aps Afrika-seminar 17.-18. november. Aslak Leesland var en av  foredragsholderne og Helga Strømme en av møtelederne.

Lagledersamling Oslo Arbeiderparti 20.-21. oktober. Fra Internasjonalt Forum deltok Monica Mattsson. Lagledersamling 6. mars: Marit Nybakk og Kjetil Skogrand.

Internasjonalt Forum var invitert til vest-lagenes valgkampmøte 14. november. Ingrid Langerud og Helga Strømme deltok på møtet.

Arbeidsgruppene

Internasjonalt Forums medlemmer og støttemedlemmer er velkomne til å delta i lagets arbeidsgrupper. Det siste året har to nye arbeidsgrupper blitt opprettet, sikkerhetspolitisk gruppe og gruppa kvinner i utviklingsland. Gruppene er aktive, og medlemmer som ønsker å delta, kan ta kontakt med gruppeleder.

Nordområdegruppa

Barents-gruppa ble etablert våren 2000, og har siden hatt et høyt aktivitetsnivå. Gruppa skiftet i november 2005 navn til Nordområdegruppa. Gruppa har pr. 01.01.2007 disse registrerte medlemmer: Bjarne Eikefjord, Wikholm Marit, Trygve Pedersen, Trond A. Larsen, Thomas Colin Archer, Rune Rafaelsen, Roger W. Holland, Remi Strand, Ole Jakob Sørensen,  Olav Ofstad, Monica K. Mattsson, May-Lisbeth Myrhaug, Marit Nybakk,  Kjell Arne Bratli, Jørgen Kaurin,  Sverre Jervell,  Jacob Børresen, Ingrid Eide, Harald Opsand,  Hanne Berg, Gerd Knutsen, Synnøve Folde, Elnar Seljevold, Hans P. Andresen, Christopher Hoelfeldt-Lund, Finn Erik Dahl,

Formål med gruppa er: 
· Sette Barents-samarbeidet igjen på det politiske sakskartet.
· Sette utviklingen av Nordkalotten på det politiske sakskartet.
· Utvikle politisk samarbeid mellom Oslo og de nordlige fylkespartier.
· Skape bedre forståelse mellom Barents-regionen og det øvrige Norge
· Støtte opp rundt Regjeringens nye nordområdepolitikk.

Praktiske tiltak: Initiere politiske aktiviteter for økt samhandling og utveksling.
Initiere handlingsprosjekter i forhold til kartlagte behov.
Bidra med forankring av Regjeringens politikk overfor parti og fagbevegelse.

Barentsgruppa hadde til sammen fire møter i 2006, hvor ulike temaer ble drøftet. Blant foredragsholderne nevnes Sverre Jervell fra UD, Elnar Seljevold, tidl. NRK, Hill-Marta Solberg og Lena Amalie Hamnes som tok opp situasjonen rundt fiskeriressursene og havbruksnæringen.

Gruppa planla og gjennomførte et større seminar i Stortinget 2. mars 2006. På agendaen sto et oppfølgingsseminar i november 2006. Dette er utsatt til våren 2007, delvis på grunn av stor aktivitet, og delvis på grunn av at man da ville kunne behandle Regjeringens Nordområdeplan på en bredere basis. Gruppa har også hatt noe kontakt med Barentssekretariatet.

Ansvarlig for gruppa er Bjarne Eikefjord.

Latin-Amerika-gruppa

Arbeidsgruppa for Latin- Amerika har medlemmer som ønsker å lære mer om Latin-Amerika, som ønsker å utvide kontaktflaten med folk og institusjoner og som vil forsøke å gi bidrag til utforming av norsk politikk som angår Latin-Amerika. Om lag 20 personer er tilknytta gruppa.

Arbeidsgruppa har hatt variert aktivitet denne perioden. Det har vært få formelle aktiviteter i arbeidsgruppa, men til gjengjeld har flere av gruppas medlemmer på ulike måter bidratt til informasjon og påvirkning av norsk politikk i forhold til Latin- Amerika. Blant de som er tilknytta gruppa, har noen hatt uformelle møter, idéutvekslinger og samtaler, mens andre har brukt sitt kontaktnett til å påvirke. Flere fra gruppa var tilstede på et  styremøte i forumet og kom med konstruktive innspill til partiets Internasjonale sekretær, Kathrine Raadim. Drøftingene fra dette møtet og to av uttalelsene fra forrige årsmøte, om støtte til demokratiske reformer på Cuba og opprettelse av et Latin- Amerikainstitutt i Norge, er momenter som bør følges opp.

Beklageligvis var forumet ikke invitert til å delta i arbeidsgruppa UD har nedsatt for utforming av ny norsk Latin- Amerikapolitikk, men i forbindelse med utviklingsministerens reise var vi i kontakt med UD med tips om kontaktpersoner og - organinsasjoner, særlig i Peru. Flere av gruppas medlemmer har også hatt skriftlige publikasjoner i ulike medier.

Ansvarlig for gruppa er Eirik Sundquist Torp.

Midtøsten-gruppa

Registrert som medlemmer av gruppa: Jens Chr. Haatvedt, Gerd Knudsen, Berit Moen, Siri Thowsen, Ørjan Johansen, Stein Losnegård, Toralf Engravslia, M.r. Amiry-moghaddam, Torill Eide, Ellen Romming, Claes Lampi og Turid Dankertsen.

Mesteparten av kontakten er gått via epost. Flere av medlemmene har deltatt på forskjellige arrangement i forskjellige organisasjoner som arbeider med Palestina-Israel-spørsmål.

I april, etter stopp i støtten til Palestina, hadde tre av medlemmene et innlegg i Dagsavisen ”Ikke la Palestina i stikken”.

Forumet sendte i oktober en henvendelse til Landsmøtet i Arbeiderpartiet: ”Landsmøtet i Arbeiderpartiet vil be Regjeringen stille krav om at Israel må løslate eller tiltale de ca. 8-9000 palestinere som holdes i forvaring.  Det understrekes at 4-500 er mindreårige.”

Det ble avholdt et stormøte om Midt-Østen, 4. oktober 2006 i samarbeid med Oslo Arbeidersamfunn: ”Midt-Østen – veien videre?” med innledere Raymond Johansen og Harald Stanghelle. Møtet var meget godt besøkt. Midt-Østen var også tema på sommermøtet den 8. juni, der Thorbjørn Jagland innledet.

I den anledning fattet styret en lengre uttalelse: ”Viktig med sosial- demokratisk initiativ i Israel-Palestinakonflikten”. Uttalelsen viste blant annet til Sosialistinternasjonalens uttalelse om saken.

7 av gruppas medlemmer var på besøk i Internasjonal Avdeling i LO hvor Terje Kalheim redegjorde for LOs faglig-politiske arbeid i Midt-Østen.

Det er sendt inn forslag til Arbeiderpartiets kommuneprogram i Oslo om at byen får en vennskapsby i Palestina.

InFo har i året som har gått hatt et engasjement i Leyla-saken.

Ansvarlig for gruppa er Turid Dankertsen.

Europagruppa

Medlemmer
Gruppen har siden oppstarten i mai 2004 økt antallet medlemmer jevnt og teller nå nærmere 35 medlemmer. Alle har tilknytning til Internasjonalt forum. Medlemmene er: Nina Græger (leder), Hanne Berg, Bjørn Erik Berggrav, Marianne Breiland, Thomas Fait, Jon Gjønnes, Anniken Grundt, Kjell Gulbrandsen, Esten Haaker, Anneli H., Anne Hofm, Ørjan Johansen. David C. Jourdan, Geir Kolstø, Alfred Kvalheim, Odd-Inge Kvalheim, Ingrid Langerud, Aslak Leesland, Ola Mannsåker, Lars Martin Mediaas, Øystein Moen, Harald Olav Moen, Eivind Vad Petersson, Lars Raaum, Ferenc Seres, Jonas Skei, Cathrine Steinland, Helga Stenseth, Marit Wikholm, Eva Offerdal Ødegård, Håvard Aagesen, Tertit Aasland. 

Det er ekstra hyggelig at mange av Internasjonalt forums medlemmer ønsker å engasjere seg i europaspørsmål gjennom Europagruppen i en tid der EU ikke er på den norske politiske dagsorden.

Møter
Europagruppen har redusert antallet møter og valgt å i større grad kommunisere og debattere over e-mail. Gruppen har likevel hatt tre møter siden forrige årsmøte i InFo:
· 18. mai: medlemsmøte om gruppens aktiviteter, strategier osv., aktuelle politiske spørsmål og tema å arbeide videre med.
· 25. oktober: medlemsmøte om utfordringene og mulighetene for norsk Europapolitikk og EU-debatt. Innleder: Ola Mannsåker, politisk rådgiver i Aps utenriksfraksjon på Stortinget.
· 2. mars: Arbeidslunsj i regi av Ola Mannsåker på Stortinget.

Andre aktiviteter
Utenom møtene har gruppen utvekslet meninger og synspunkter på aktuelle europeiske spørsmål, politiske initiativ fra EU, relevante Europarelaterte arrangementer (seminarer, konferanser) i Oslo som er åpne for alle, og på saker vi ønsker å ta opp til diskusjon i gruppen eller partiet. Enkelte har skrevet innlegg og har sendt disse til flere av gruppens medlemmer for kommentar.

Ansvarlig for gruppa er Nina Græger.

Afrikagruppa
Afrikagruppa bestod ved årsskiftet av følgende medlemmer: Hassen Khalifa, Eugene Rutaganda, Lene Christiansen, Øyvind Johansen, Kjell Gulbrandsen, Henrik Schiander, Linn Sandkjenn, Milicent Duphey, Bjørn Erik Berggrav, Kristin Nordenson, Tertit Aasland, Ann-Marit Sæbønes, Øystein Tveter og Aslak Leesland.

Gruppa har hatt åtte ordinære møter i perioden og sommeravslutning hjemme hos et av gruppemedlemmene. Det har dels vært benyttet ekstern innleder på møtene, dels har gruppas egne medlemmer forberedt innlegg. Noe av dette har gitt resultert i stoff på Internasjonalt Forums hjemmeside.

Gruppa hadde ansvaret for Afrikaseminar på Stortinget 24. april med ca. 50 deltakere og følgende innledere:

Erik Solheim:   Norsk politikk overfor Afrika
Nick Grono:   International Crisis Group og dets konfliktanalyser for Afrika
Ingunn Klepsvik:  NORADs arbeid med godt styresett
Geir Sørbø, CMI:  Nasjonsbygging i Afrika

17. og 18. november ble det arrangert et felles seminar om Afrika med internasjonalt utvalg i Akershus Arbeiderpart med et tjuetalls deltakere. Innledere var:

Geir Sjøberg, Oslosentret for fred og menneskerettigheter:  Situasjonen i Somalia
Frederik de Coenig, NUPI:      Conflicts in Africa
Ivar Christiansen, Norsk Folkehjelp:     Situasjonen i Sudan
Aslak Leesland:        Afrika på Internett

Ansvarlig for gruppa er Aslak Leesland.

Ny gruppe: Sikkerhetsgruppa
 
Forumet har reorganisert Sikkerhetsgruppa  som  nå har følgende  sammensetning:
Espen Barth Eide, leder, Gerd Knutsen, Tertitt Aasland,, Lene Bråtesveen, Nina Græger, Monica Mattsson, Henrik Hovland, Marit Nybakk,, Helga Strømme, Jan Robin Reinsberg,Hanne Berg, Bjørn Berggrav, Lene Siljeholm Christiansen, Andreas Halseth,, Rauf Cassim, Tor Egil Walter, Asghar Ali, Bjarne Eikefjord, Ørjan Johansen, Kjell Gulbrandsen, Hassen Khalifa.

Gruppa har hatt to møter og har tatt opp og planlegger møter med temaer som Norges forsvars.- og sikkerhetspolitikk, USAs utenrikspolitikk, verneplikt, sesjon for kvinner, befalsordningen.

Ny gruppe: Kvinner i utviklingsland

Internasjonalt Forum arrangerte et ettermiddagsseminar i oktober med tittelen ”Kvinner i utviklingsland”. Innledere var Marit Nybakk om ”Den store ørefiken – kvinners land kamp om elementære rettighet”, SV’s stortingsrepresentant Ågot Valle om ”Reproduktiv helse i utviklingsland – kvinners rette til å bestemme over egen kropp” og statssekretær for utvikling Anne Stenhammer om ”Kvinnerettede tiltak i bistandsbudsjettet 2007”. Den iranske fredsprisvinneren Shirin Ebadi æret også seminaret ved et kort besøk i forbindelse med sitt filmbesøk i Oslo. Ca. 60 personer deltok. På seminaret ble deltakerne invitert til å etablere en ny temagruppe ”Kvinner i utviklingsland” i Internasjonalt Forum. Ca 40 meldte seg.

Gruppen har hatt sitt første møte med politisk rådgiver Gry Larsen i UD som innledet til debatt om viktige saker som gruppen bør sette på dagsorden. En rekke temaer ble notert, bl.a. trafficking og Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Gry inspirerte gruppen til å gi uttalelse til bistandsministeren i forbindelse med handlingsplanen for kvinnerettet bistand som legges frem 8. mars. Uttalelsen er ført i pennen av Kirsti Ness og Monica Mattsson, basert på de mange uttalelsene om kvinner Internasjonalt Forum har laget de siste årene. Uttalelsen er referert nedenfor.
 
Det tas sikte på et møte hver 5-6 uke. Arbeidsgruppens initiativtakere har vært Marit Rindal, Turid Dankertsen, Anne-Marie Donati og Helga Strømme.

Ansvarlig for gruppen er Helga Strømme.  
 
  
Uttalelser og forslag

Uttalelser vedtatt på Internasjonalt Forums årsmøte 2006
· Inkludering av etniske minoriteter.
· Norsk politikk overfor Afrika
· En samlet norsk Nordområdepolitikk
· Ingen torturfly på norsk territorium
· Oslo AP krever at trafficking stanses med alle midler (tatt til etterretning, vedtatt på Årskvinnekonferansen)
· En ny norsk Europapolitikk
· Rettferdighetsmerking av varer og tjenester – ”fair trade”
· Oslo Arbeiderparti må støtte kampen for demokratiske reformer på Cuba
· Opprettelse av Latin-Amerika Institutt
· Forslag til uttalelse om organisasjon

Notat om handel og utvikling

Innspill til programkomiteen Oslo Arbeiderparti
Følgende innspill ble vedtatt av styret 4. september 2006 og oversendt til partikontoret.

1- INTEGRERING OG UTVIKLING

Oslo er i et flerkulturelt perspektiv i en særstilling i Norge. Befolkningen i byen har bakgrunn fra mange land, noe som både beriker byen, og byr på en del spesielle utfordringer.

Oslo Arbeiderparti vil føre en god integreringspolitikk. Særlig viktig er det at barn og ungdom som vokser opp i Norge, føler seg inkludert som en naturlig del av samfunnet. En del ungdom føler seg fanget mellom to kulturer. Det offentlige må bidra til løsning av dilemmaet som disse ungdommene befinner seg i.

Skoleverket
En økende andel ungdom, særlig med minoritetsbakgrunn, faller i dag ut av videregående skoler. Gjennom å gjentatte ganger starte og avbryte forskjellige grunnkurs, brukes de tre lovfestede årene med videregående utdanning opp. Dagens utdanningsmodell må derfor gi rom for tilpassede løsninger.

De teoretiske emnene i fagopplæringen i den videregående skolen må gjøres mer praktisk rettet for å hindre frafall og sikre at utdanningsløpet blir gjennomført. Den praktiske delen i fagopplæringen må starte tidligere, og Oslo kommune må stille sine enkelte virksomheter til disposisjon for praksisutplassering.

Grunnskolene må styrkes, særlig innen norskfaget, for å gi et bedre grunnlag for overgangen til videregående opplæring, og senere yrkesliv. Foreldrene må trekkes sterkere inn i integreringsarbeidet, og gi barn og ungdom lettere tilgang til norske kulturtilbud (herunder norsk TV). Særlig mødrene må trekkes aktivt inn i det lokale samfunnslivet, og gis tilbud om språkopplæring og andre kurs.

Et tilbud om leksehjelp, f. eks i regi av bibliotekene, er viktig både for ungdom i videregående utdanning og for barn i grunnskolen.

Arbeidsmarkedet
Deler av befolkningen med innvandrerbakgrunn finner det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Oslo kommune må bruke sin rolle som arbeidsgiver og ansvarlige for en rekke virksomheter som kvalifikasjons- og kompetanseinstrument for ungdom under fagopplæring. Likeledes skal Oslo kommune i langt større grad enn nå være tiltaksarrangør for arbeidsmarkedstiltak ift. prioriterte grupper fra NAV.

Grunnleggende norskkompetanse er viktig for mulighetene til å få arbeid. Oslo kommune må ha et tilbud om norskopplæring til innvandrere som ønsker dette og som ikke er omfattet av introduksjonsordningen eller som tidligere har brukt opp sine rettigheter til norskopplæring fra kommunen.

Det er viktig at ungdom, særlig med minoritetsbakgrunn, får tilbud om lærlingeplasser. Fagbrev gir inngang til arbeidsmarkedet. Oslo Arbeiderparti vil fremme samarbeid mellom håndverksforeningene, bedriftene, myndighetene og skolene. Fagopplæringsetaten bør gjenopprettes.

Boliger
I enkelte strøk av Oslo er det en tendens til konsentrasjon av minoritetsgrupper. Det er naturlig at folk fra forskjellige kulturer ønsker å bosette seg i et miljø hvor det allerede bor andre med samme bakgrunn. Dette har vært en tendens også andre steder i verden, også blant norske utvandrere. Utfordringene blir imidlertid store hvis disse områdene også preges av markante sosiale problemer, med arbeidsløshet og ungdom ”i flyt”. Slike bomiljøer kan utvikle kraftige subkulturer, og blir nærmest ”parallell-samfunn”.

Å møte disse utfordringene blir en hovedoppgave. Oslo kommune bør legge til rette for integrerte bomiljø, som skaper fellesarenaer for flere befolkningsgrupper. En mulig løsning er å legge til rette for et mer variert bomiljø i nyutviklede boligstrøk – gjennom å sette av rom for forskjellige eierformer (borettslag/selveier), kommunale boliger og utleieboliger. Plan- og Bygningsetaten må stille strengere krav til størrelse og type leiligheter, og Oslo kommune som tomteeier må stille krav til eieform og prioritering av bestemte grupper. F.eks. kan minst 20% bli organisert som boligbyggelagtilknyttet borettslag og opptil 10% av boligene kan være organisert som et kommunalt borettslag med en leie-/sparemodell, i form av at leietakerne sparer opp egenkapital gjennom husleia, som de får med seg når de flytter. Dette er en bedre modell enn bare å satse på kommunale utleieboliger. Alternativet til et eget kommunalt borettslag for de enkelte nybyggene er at kommunen kan tinge seg på kollektive andeler i nye boligbyggelagsborettslag (OBOS/USBL) - f.eks. en andel på 15 %. For å sikre stabilitet og integrering mellom ulike grupper bør den ikke være høyere.

Allbrukshus i alle bydeler
For å bedre både integrering og barn og ungdoms oppvekstmiljø, må bydelene vitaliseres. Hvis ungdom har et tilfredsstillende tilbud i egen bydel, kan det hindre at man trekker til sentrum. I dag er mange bydeler rene bomaskiner, som har få tilbud til sine innbyggere utover muligens et butikksenter.

Ut fra antallet innbyggere er de fleste bydeler i Oslo langt dårligere stilt enn andre kommuner utover landet, som ofte har både kulturhus, idrettshall og svømmehall.

Oslo Arbeiderparti vil som et ledd i integreringspolitikken:
- arbeide for å videreutvikle kultur- og idrettstilbud i bydelene
- styrke bibliotekene, med bedre pc-utstyr/internett-tilgang, flere kulturtilbud og leksehjelp til dem som trenger det.
 - jobbe for et større tilbud av ungdomsklubber
 - styrke eldresentre
 - legge til rette for at frivillige organisasjoner kan få tilgang på rimelige lokaler
- legge til rette for at nærsentrene videreutvikles som møteplasser utover rene markedsplasser 

Oslo Arbeiderparti vil opprette egne ”bydelshus”, der slike ikke finnes, og videreutvikle eksisterende tilbud. Disse husene kan romme bibliotek, ungdomsklubb, eldresenter, cafe/restaurant, frivillighetssentral for bytte av tjenester og lokaler som organisasjoner og grupper kan leie seg inn i. Husene kan gjerne kobles mot lokale idrettslag, samt teater/revy, film og andre kulturelle aktiviteter. Diverse kursvirksomhet kan tilbys på huset, kanskje kan man holde kurs i internasjonale håndarbeidstradisjoner eller matlaging, og trekke på krefter i nærmiljøet, kanskje kan ungdom ha datakurs for eldre, o.s.v. Skolebygningene bør også brukes mer på kveldstid, til kursvirksomhet og andre aktiviteter.

Nasjonalt storbyfond for integrering og utvikling
Oslo Arbeiderparti ønsker å i gangsette en nasjonal dugnad for våre barns framtid. Oljepenger bør ikke kun brukes til pensjoner, men også til å investere i framtiden. Oslo Arbeiderparti ønsker å arbeide for opprettelsen av et ”Nasjonalt storbyfond for integrering og utvikling”. Fondet skal disponeres for øremerkende midler til bydelene. Målsetting for prosjektene skal være ”Trygghet og sikkerhet for ulike grupper og ulike livsfaser”. Deretter må staten opprette et ”etterbruksfond”, f. eks på 30 mrd, hvor avkastningen går til drift og vedlikehold av prosjektene.

2 - OSLOREGIONENS NÆRINGSLIVSUTVIKLING I INTERNASJONAL SAMMENHENG

Næringsutviklingen i Osloregionen i framtida vil i enda større grad bli knyttet til internasjonal, og særlig europeisk næringsutvikling. Oslos bedrifter og forskningsinstitutter har et utstrakt samarbeid med bedrifter/institutter ute i verden, og næringslivet i Oslo-regionen viser innovasjonsevne på en rekke felter.

Osloregionen er særdeles viktig for landet Norge, som en drivkraft innen forskning og nyetablering. Osloregionen skal være landets dør til det internasjonale forsknings- og næringslivet. I fellesskap med nærliggende kommuner må Oslo kommune, i samspill med næringslivet, framstå som en spydspiss for norsk næringslivsutvikling i internasjonal sammenheng.

Ø Oslo Arbeiderparti krever et aktivt samvirke mellom myndighetene, næringslivet og forskningsinstitusjonene for utvikling av framtidsrettet og kunnskapsbasert produksjon/næringsaktivitet.
Ø Det næringspolitiske samarbeidet mellom kommunene i Oslo-regionen må intensiveres. Samarbeidssekretariatet Oslo Teknopol må videreutvikles.
Ø Oslo kommune må fremme samarbeid mellom forskningsinstitusjonene.
Ø Det bør arbeides videre for å fremme geografiske konsentrasjoner og samarbeid mellom bedrifter/tjeneste- og kunnskapsleverandører, innenfor områdene maritim virksomhet, energi og miljø, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk vitenskap/biologi og produktutvikling og kultur (klynger).
Ø Oslo by bør skape forhold som bidrar til å trekke utenlandske forskere og bedriftsledere til landet.
Ø Oslo by bør aktivt legge forholdene til rette for investeringer fra utlandet i regionen.
Ø Oslo kommune bør bistå nyetablerte bedrifter i deres kontakt med internasjonalt næringsliv.
Ø Samarbeidet med institusjonene i EU på det næringspolitiske felt bør aktiviseres ytterligere på de prioriterte næringsområdene.
Ø Oslo kommune bør i langt sterkere grad markedsføre hovedstadsområdet internasjonalt – overfor næringsliv og forskningsinstitusjoner ute.
Ø Oslo kommune bør markedsføre seg som vertskapsby for internasjonale kongresser og møter.
Ø Universitetet i Oslo og Oslo kommune bør samarbeide om internasjonal rekruttering, og det bør legges til rette for utstrakt internasjonal utveksling av studenter.

Oslo Arbeiderparti vil videreutvikle kunnskapssamfunnet, og skape nye baser for produksjon, næringsaktivitet og sysselsetting. I framtidas Norge må hovedstadsregionen må spille en ledende rolle.  

3 - VENNSKAPSBYER

Oslo har per i dag vennskapsbysamarbeid med 3 byer: Madison (Wisconsin, USA), Tel Aviv (Israel) og Vilnius (Litauen)
 
Oslo Arbeiderparti vil foreslå at Oslo kommune søker å få et vennskapsbysamarbeid med en by i Palestina.

Innspill oversendt Oslo Arbeiderparti på saker til DNAs landsmøte:

Rettferdighetsmerking av varer og tjenester – ”fair trade”
En stadig større del av produkter og tjenester som omsettes i Norge er importert fra utlandet. For å
unngå at produsenter og tjenesteleverandører, uten en solid forankring i et rettferdig samarbeid med sine ansatte og sitt nærmiljø, skal få innpass med sine varer og tjenester i Norge foreslår Internasjonalt Forum at Oslo Arbeiderparti tar initiativ ovenfor regjeringen for å få igangsatt et offentlig program for rettferdighetsmerking av så vel varer som tjenester.

Rettferdighetsmerking kan gjennomføres gjennom en lovregulering hvor importører av varer og tjenester pålegges å kontrollere at den de handler med oppfyller våre kravspesifikasjoner.

Rettferdighetsmerking kan alternativt gjennomføres gjennom en frivillig ordning der importører av varer og tjenester merker sine produkter og dermed overlater til forbrukerne å sanksjonere hvis det i ettertid viser seg ikke å holde mål.

Vi må unngå at operatører som tar lett på menneskerettigheter, faglige rettigheter, dyrevelferd og miljøvern altfor enkelt slipper til på det norske markedet. For seriøse bedrifter og for forvaltningen bør et rettferdighetsmerket produkt eller tjeneste være et hedersmerke som skal etterstrebes.

Løslatelse av palestinske fanger
Landsmøtet i Arbeiderpartiet vil be Regjeringen stille krav om at Israel må løslate, eller tiltale, de ca 8-9000 palestinerne som holdes i forvaring. Det understrekes at 4-500 av dem er mindreårige.

Klare prioriteringer i utviklingspolitikken !
Arbeiderpartiet mener at den ekstreme fattigdommen er vår tids største menneskerettighetsutfordring. Det er viktig at verdenssamfunnet følger opp de forpliktende tusenårsmålene som FNs generalforsamling vedtok i 2002. Og det betinger at land og regioner har fred, velfungerende stater, en åpen økonomi, velferdsstater og et fungerende arbeidsliv. Som bistandsgiver og internasjonal aktør må Norge øke sitt engasjement for at verden skal nå FNs tusenårsmål.

Soria-Moria erklæringens mål om 1 % av BNI til bistand må nås så raskt som mulig. Parallelt med dette må Regjeringen foreta enda klarere prioriteringer innen utviklingsbistand for å få den ønskede effekt.  Det betyr økt konsentrasjon når det gjelder land, regioner, bistandskanaler og samfunnssektorer:

Arbeiderpartiet vil:
- Øke andelen av bistanden gjennom FN-systemet.
- Øke bistanden til Sudan, Afghanistan, Palestina og Vest-Afrika.
- Bruke regionbevilgningene mer målrettet.
- Legge vekt på likestilling, miljø, energi, godt styresett, mikrokreditter og en sosialdemokratisk samfunnsmodell.
- Gå gjennom begreper som hovedsamarbeidsland og foreta en kraftig revurdering. Dette for å ha de riktige styringsredskapene.

Utvikling er ikke bare bistand. Utviklingspolitikken må være en integrert del av vår utenrikspolitikk. Både det internasjonale samfunnet og lokale og nasjonale myndigheter har et ansvar for å bidra til utvikling. Det betinger også en internasjonal rettsorden med økt vekt på FN. Det betinger også et mer rettferdig system for handel.

Arbeiderpartiet vil:
- Øke arbeidet for å sikre en internasjonal rettsorden med et styrket FN.
- Bidra til at kommende WTO-forhandlinger kommer ulandene til gode.
- Videreutvikle Regjeringens planer om en ny og strategisk politikk overfor Afrika, en politikk som kan se utviklings- og utenrikspolitikk i sammenheng.
- Gjennomgå vårt ansvar som energiprodusent i en global sammenheng.
- Ha en dialog vis a vis muslimske land, der utviklingspolitikk også blir en del av sikkerhetspolitikken.

Økt fokus på FN res. 1325
FNs res. 1325, om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd 31. oktober 2000 og skal bidra til å sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser, ivareta kvinners menneskerettigheter i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid.

Internasjonalt Forum mener at regjeringen må gjøre mer for å fremme intensjonene i FN-resolusjon 1325, og å bringe kjønnsperspektivet inn i all konfliktmegling og gjenoppbyggingsarbeid Norge involverer seg i. Vi må også ha et bevisst forhold til å bruke kjønnsperspektivet i sikkerhetspolitisk sammenheng, ved f.eks sammensetningen av norske bidrag til internasjonale fredsoperasjoner.

Kvinner og menn kan ha ulike interesser, innfallsvinkler og prioriteringer. Disse forskjellene må tas hensyn til og komme til syne i enhver beslutningsprosess. Kun på denne måten kan fred og sikkerhet skapes for alle grupper i samfunnet.

Norsk handelspolitikk overfor landene i sør
De fleste u-land har først og fremst matvarer å selge, mens for eksempel Kina og India allerede har fått innpass på vestlige markeder med industrivarer og, i økende grad også tjenester. Dette gir utvilsomt en del av forklaringen på den meget kraftige økonomiske veksten i disse landene.  Det kan derfor være på sin plass å peke på at store land i sør møter handelshindringer også når det gjelder eksport av ferdigvarer.

Når det gjelder landbrukspolitikken, er det viktigste at etterspørselen fra befolkningen i sør blir dekt. Mange land i sør har imidlertid potensiale til å produsere mye mer enn hva de selv har behov for. Denne overskuddsproduksjonen bør vi legge forholdene til rette for at de kan eksportere, bl.a. til Norge.

Norsk landbruk er et av de mest proteksjonistiske i verden. Sterke argumenter som bosettingsmønstret, bevaring av kulturlandskapet og kulturarven taler for å beskytte landbruket gjennom subsidier og tollmurer. I tillegg kommer målsettingen om å redusere utslippet av klimagasser som følger av moderne transport. Likevel bør proteksjonistiske tiltak vike i den grad de motvirker interessene til fattige bønder i sør. Landbruksnæringen har et stort ansvar for å omstille seg slik at næringen kan overleve selv om vi gradvis slipper økende kvanta av mat fra sør inn på det norske markedet. Staten må delta aktivt for å fremskynde en slik omstilling. Et vilkår for å kunne importere matvarer fra u-land må imidlertid være at produktene ikke medfører fare for folke-, dyre- eller plantehelsen. Norske myndigheter må derfor i større grad bistå med å bygge opp relevante institusjoner, lage nødvendig regelverk, overvåknings- og kontrollprogrammer, samt forbedre infrastrukturen i u-landene slik at de kan bli godkjente for import til EØS-området.

Det sentrale for norsk politikk må være at land i sør gis mulighet til å eksportere til Norge og andre land i nord uten at det nødvendigvis kreves markedsadgang for land i nord til gjengjeld. Økonomisk utvikling hos land i sør må være den sentrale målsettingen, og ikke markedsliberalisering i seg selv. Vi må ha aksept for at det kan være nødvendig for land i sør med proteksjonistiske tiltak for å beskytte og bygge opp egen landbruks- og industrisektor. Det må lyttes til og legges betydelig vekt på i hvilken grad de enkelte land i sør ønsker  liberalisering ut fra hensynet til utvikling av egen landbruks- og industrisektor.

I alle relevante internasjonale fora må Norge fremme en politikk der det ikke kreves liberalisering hos land i sør til gjengjeld for åpnere markeder hos oss. Norge må også arbeide internasjonalt for å stanse eksportsubsidier som rammer land i sør.

Det er heller ikke i sørs interesse at flernasjonale selskaper ofte kan ta hele fortjenesten ut av landet. Norge må arbeide for et internasjonalt regelverk som gjør at landene i sør kan beholde en rimelig del av fortjenesten ved utenlandske investeringer.

Til årsmøtet i Oslo Arbeiderparti 2006 ble det oversendt følgende 10 uttalelser:

1 - Oslo AP krever at trafficking stanses med alle midler.
Kvinner, særlig fra Øst-Europa og Nigeria, er i dag blitt handelsvarer for tunge, internasjonale kriminelle nettverk. Kvinnene kidnappes, lokkes, lures og trues til prostitusjon i andre land hvor de utsettes for grove overgrep, voldtekter, mishandling og i en del tilfelle regelrette drap.

Ytterligere fornedrende blir det at de selv må ”betale” med sin kropp for slavehandlerens ”utgifter” til reise og opphold, hvor månedsrenter på 50 % ikke er uvanlig. Resultatet er at kvinnene synker ned i stadig sterkere økonomisk avhengighet og ”gjeldssituasjon” overfor slaveeierne, en situasjon de ikke kommer ut av ved egen hjelp.

Blir de oppdaget av politi og immigrasjonsmyndigheter, utsettes kvinnene for nok et overgrep. Hallikene og slavehandlerne går som regel fri mens de ulykkelige kvinnene fengsles, trakasseres og utvises tilbake dit de kom fra hvor slaveeierne straks er på pletten for å ivareta sine økonomiske interesser.

Arbeiderpartiet som politisk bevegelse og regjeringsparti kan ikke leve med at denne trafikken får lov å finne sted på gata rett utenfor stue- og kontorvinduene i vår by. Handel med kvinner på denne måten er noe svineri som vi må sette alle krefter inn på å få slutt på både nasjonalt og internasjonalt.

Problemet må angripes på flere plan:

Langsiktig internasjonalt:
 
Bidra til å jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller som i de fleste tilfelle er drivkraften for at kvinner reiser ut i fortvilet forsøk på å skaffe seg og sin familie levelige økonomiske vilkår.

Få til bedre internasjonalt politisamarbeide for å komme den organiserte kriminalitet og internasjonal handel med kvinner til livs.

Få til internasjonal lovverk for å sidestille handel med kvinner med andre forbrytelser mot menneskeheten, med tilsvarende internasjonal rettsforfølgelse av kvinneslavehandlere på linje med krigsforbrytere.

Kortsiktig nasjonalt:

Sette inn kraftig forsterkede tiltak mot slavehandlerne og hallikene som kontrollerer traffickingen i norske byer. Det innebærer at politiet gis ressurser for å innføre nulltoleranse overfor halliker, slavehandlere og andre bakmenn for denne trafikken.

Innføre skjerpede straffer for bakmenn, slavehandlere og halliker.

Sette inn hjelpetiltak overfor kvinnene som er havnet i slavehandlernes klør for å kunne tilbakeføre disse til normale leveforhold, gi dem støtte og hjelp framfor arrestasjon, fordømmelse og utvisning.

Gi kvinner som bidrar til identifisering og arrestasjon av bakmennene permanent oppholdstillatelse og skjermet identitet.

2 - Norsk politikk overfor Afrika
Afrika er den verdensdelen hvor leveforholdene er klart dårligst i henhold til FN-organisasjonen UNDPs Human Development Report. Det siste tiåret har kontinentet vært herjet av omfattende kriger. Congo-Kinshasa er det land i verden hvor flest mennesker har blitt drept på grunn av krig siden 1945. I mange andre land pågår det også fortsatt kriger eller brutal undertrykkelse. Uganda, deler av Sudan, Eritrea, Zimbabwe og Swaziland kan tjene som eksempler. Mange afrikanske land kommer langt ned på Transparency Internationals liste over korrupsjon. De fleste av de materielt aller fattigste landene i verden ligger i Afrika.

Samtidig er det viktig å understreke lyspunktene. I de siste årene har valgprosesser blitt vanligere enn militærkupp. Forsoningsprosesser og rettsoppgjør er i gang etter flere store konflikter. Vi vil peke på Rwanda, Sierra Leone, Liberia og Burundi foruten fredsavtalen i Sudan. Etableringen av Den afrikanske Union representerer en god og viktig utvidelse av det regionale samarbeidet med mange fornuftige og lovende politiske utspill hva gjelder menneskerettigheter, godt styresett og fredsbevarende oppdrag. Aller viktigst er kanskje det store antallet utrettelige og modige enkeltpersoner som står opp mot urett eller gjennom daglig innsats mot alle odds kjemper for at de og deres nærmeste skal få en bedre tilværelse. Dessuten har Afrika mange gode kulturelle tradisjoner som må vernes og gis rom for videreutvikling.

Oslo Arbeiderparti mener at Norge:
- bør utvikle en samlet utenrikspolitikk overfor Afrika
- bør styre større deler av norsk u-hjelp i retning av tiltak som sikrer godt styresett, definert som korrupsjonsbekjempelse, demokratibygging, styrking av rettsstaten og en rettferdig fordeling. Satsingen ”Olje for utvikling” er et eksempel på hva Norge kan bidra med. Kvinnerettet bistand er et annet.
- bør bruke u-hjelpsmidler aktivt for å bidra til fredsbygging etter at voldelige konflikter har tatt slutt
- må være en pådriver innenfor rammen av FNs arbeid for å forebygge konflikter og drive fredsbygging i kjølvannet av voldelige konflikter
- må bidra til at det kommende menneskerettighetsrådet i FN blir et mer troverdig og effektivt organ enn den gamle menneskerettighetskommisjonen
- må søke å bli medlem i det kommende FN-organet for fredsbygging og bidra aktivt i gjenoppbyggingsfasen etter fredsslutning
- må være villig å utstasjonere norske styrker under FN-kommando når i konfliktsituasjoner og bidra til opplæring av lokale politistyrker 
- må vise en aktiv holdning til å gå inn som megler i konflikter når det er ønskelig
- gi høyere prioritet til Afrika i utenrikstjenesten og særlig prioritere en løpende og tett dialog med Den afrikanske Union
- legge afrikanske lands egne preferanser til grunn for handelspolitikken både innenfor WTO og i det bilaterale handelssamkvemmet. Det bør legges stor vekt på å hjelpe afrikanske eksportører inn på det norske markedet der de kan levere kvalitetsprodukter.
- styrke kultursamarbeidet med afrikanske land
- søke å kompensere helsesektoren i opprinnelseslandet når utdannet helsepersonell utvandrer til Norge

3 - Oslo Arbeiderparti må støtte kampen for demokratiske reformer på Cuba. 
Oslo Arbeiderparti bør støtte Vladimiro Roca og andre sosialdemokrater på Cuba. 16 juli 1997, ble cubanerne Vladimiro Roca, Félix Bonne, René Gómez og Marta Beatriz Roque arrestert og sendt i fengsel uten lov og dom. Sammen hadde de forfattet et dokument, kalt "Fedrelandet tilhører alle", der de tok til orde for demokrati og flerpartistyre på Cuba. Dokumentet hadde de sendt til det Cubanske Kommunistpartiets Sentralkomité samt spredt kopier av det offentlig. Det var deres forbrytelse.

Mars 2003 arresterte det cubanske regimet 75 demokratiaktivister og gav dem fengselsstraffer på mellom 26 måneder og 28 år. Blant demokratiforkjemperne var det uavhengige journalister, fagforeningsledere og personer som driver uavhengige biblioteker på Cuba.
Et "uavhengig bibliotek" er en privat bok- og tidsskriftsamling, organisert i et privat hjem, som låner ut litteratur man ikke kan få tak i gjennom statlige institusjoner og offisielle kanaler. De ble gitt. Ved å frata lederne for demokratiske bevegelser deres støttespillere og samtidig effektivt vise potensielle støttespillere hvilke represalier de kunne forvente av regimet dersom de deltok i demokratisk aktivitet, har det cubanske regimet fratatt demokratibevegelsen mye av dens kraft.

Norske politikere har engasjert seg. Sommeren 2003 skrev lederen av LO, Gerd Liv Valla, et brev til LOs cubanske samarbeidspartner, CTC, den cubanske fagbevegelsen. Hun oppfordret CTC om å påvirke det cubanske regimet til å innføre demokratiske reformer og å etterkomme Amnesty Internationals krav til Cuba angående politiske fanger. I 2004 ble 18 av de 75 politiske fangene løslatt. Siden har ingen flere blitt satt fri. Amnesty har påpekt en rekke brudd på menneskerettighetene på Cuba. Når den norske regjering ved utenriksminister Jonas Gahr Støre nå planlegger å gjenoppta dialogen om menneskerettigheter med Cuba, er det viktig at den norske regjering opprettholder Amnestys krav til det cubanske regime om respekt for menneskerettigheter, krav om frigivelse av politiske fanger og krav til behandlingen av politiske fanger. FN har fremstilt krav om å nedsette en uavhengig gransking av påstander om fangevokteres mishandling av politiske fanger. Amnesty oppfordrer regimet til å avskaffe lover som hindrer befolkningen i å utføre demokratiske rettigheter, som forsamlingsfrihet, retten til å organisere seg og retten til ytre seg. Amnesty oppfordrer regimet om å avskaffe dødsstraff og krever rettferdige rettssaker og tilgang til advokat for alle arresterte.

Oslo Arbeiderparti vil:
- Opprette kontakt med Vladimiro Roca og det cubanske sosialdemokratiske parti og støtte deres initiativ for demokratiske reformer, avholdelse av frie valg og for økt respekt for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter.
- Oppfordre regjeringen ved utenriksminister Jonas Gahr Støre om å fremme Amnestys krav om respekt for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter på Cuba, frigivelse av politiske fanger, opprettholde kravet om en uavhengig gransking av påstander om mishandling av politiske fanger, opprettholde krav om retten til rettferdig rettssak og kreve dødsstraff avskaffet på Cuba.

4 - En ny norsk europapolitikk
Frankrike og Nederlands nei til grunnlovstraktaten i juni i fjor har ført til politisk lederskap, ikke resignasjon. Etter en refleksjonsperiode, er EU i gang med å forme framtidens Europa gjennom blant annet ”Plan D” for dialog, demokrati og debatt. Norge trenger også en plan for hvordan vi kan sikre en mer aktiv norsk europadebatt.

EØS-avtalen er grunnpilaren i Norges tilknytning til EU. Den politiske virkeligheten har forandret seg mye siden EØS-avtalen ble inngått. Blant annet er det nå 25 EU-land og tre EFTA-land som deltar i EØS-samarbeidet. EØS-avtalen gir ikke Norge demokratisk innflytelse over EUs politikk eller mulighet til å ta initiativ til eller utforme ny lovgivning. Norges deltakelse i det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU gir heller ikke innflytelse i beslutningsprosessen. I EUs nye forsvarsmateriellsamarbeid, EDA, har Norge minimal påvirkning. Vi blir like fullt direkte og indirekte påvirket av EUs beslutninger.

Norsk Europapolitikk har lenge ligget i en bakevje. Europapolitikken må nå reaktiviseres og revitaliseres. EU er en viktig politisk arena som Norge må bruke for å sikre innflytelse på områder som er viktige for oss. Vi imøteser regjeringens handlingsplan og ”EØS Pluss” som en oppfølging av Soria Moria erklæringen og som Norges svar på ”Plan D”.

Norge må ta i bruk alle påvirkningskanaler på en bedre og mer effektiv måte. Dette krever et bevisst fokus på viktige EØS-saker og tydelige og tidlige politiske prioriteringer. Rutinene i den daglige håndteringen av EØS-arbeidet må bli bedre og mer effektiv, blant annet for å komme inn tidligst mulig i den forberedende fasen i Kommisjonens arbeid. Stortingsrepresentantene må også involveres i større grad enn i dag og kontaktflaten mot Europaparlamentet og Rådet styrkes.

Norsk europapolitikk må forankres i og bygge på kompetanse og kunnskap som stadig fornyes. Regjeringen legger opp til et kompetanseløft i hele samfunnet og en styrking av utdanning og forskning på Europa. Disse tiltakene må følges opp av økonomiske ressurser.

Sosialdemokratiske verdier er på fremmarsj i Europa gjennom Det europeiske sosialistpartiets (PES) arbeid for omfordeling, utjevning og demokrati. Arbeiderpartiet kan ikke ta for gitt at andre fremfører våre argumenter og synspunkter. På sikt må Norge søke et tettere samarbeid med EU.

Oslo Arbeiderparti mener at:
regjeringens handlingsplan for en aktiv europapolitikk må være en kontinuerlig prosess som involverer brede miljøer;
mens det demokratiske underskuddet i EU har minsket, har EØS-avtalen økt det demokratiske underskuddet i Norge – dette må utbedres;
Norge må arbeide for å komme tidligst mulig inn i EUs forberedende beslutnings- og regelverksprosess, både gjennom mer effektive rutiner i forvaltningen og ved å involvere stortingspolitikere i større grad;
en europapolitikk basert på kunnskap og kompetanse må sikres gjennom økt støtte til frivillige organisasjoners informasjonsarbeid om Europa og større økonomisk satsing på utdanning og forskning;
Norge må vise solidaritet med Europa gjennom EØS-finansieringsordningene, investeringer og handel, og ved å støtte arbeidet for et mer sosialt og rettferdig Europa;
for å følge opp regjeringens europapolitikk må Arbeiderpartiet legge til rette for at medlemmene i større grad kan engasjere seg i Det europeiske sosialistpartiets debatt om Europas og EUs framtid.

5 - Forslag til uttalelse om organisasjon
Internasjonalt Forum vil støtte prinsippet om en person, en stemme, det vil si at et medlem i Det norske Arbeiderparti bare kan ha stemmerett i ett lag: der vedkommende har hovedmedlemskap. Internasjonalt Forum forstår også forslaget om at man bare kan ha tillitsverv i det laget man er hovedmedlem, men mener det er behov for fleksible overgangsordninger.  Blant annet har enkelte lag årsmøte bare annet hvert år.

Internasjonalt Forum er ellers opptatt av å verne om det mangfoldet og den aktiviteten som finnes i Oslo Arbeiderparti. Det er viktig å verne om forumslagene, som både har utviklet seg til populære debattfora, og som appellerer til både unge mennesker og medlemmer som foretrekker å drøfte miljøspørsmål eller internasjonal politikk framfor bydelssaker.  Samtidig må bostedslagenes status og aktivitetsnivå opprettholdes. Det vil ikke være riktig å frata lagene forslagsrett direkte til Oslo Arbeiderparti.

Internasjonalt Forum finner det særdeles kunstig å opprette en ”Bydel 16” for forumslagene etc.  Vi gjør oppmerksom på at alle medlemmer i Oslo Ap allerede er medlem av et bydelsparti, uavhengig om medlemskapet er i et bostedslag eller en annen type lag. Kriteriet er at man er bosatt i bydelen og medlem av Arbeiderpartiet.

  Det vil i tillegg trolig ikke fungere å lage et besluttende organ som favner lag som Oslo Arbeidersamfunn, Internasjonalt Forum, Forum for lesbiske og homofile, Teologisk Forum, div. etniske lag etc.

 Oslo By er både fylke og kommune. Det må også avspeiles i partiets vedtekter.

Internasjonalt Forum deler ønsket om bedre representativitet og legitimitet, og vil foreslå at andelen hovedmedlemmer for å få representantskapsplass økes fra 10 til 25.

6 - Inkludering av etniske minoriteter
Ved inngangen til 2005 hadde 22 % av Oslos befolkning bakgrunn i et annet land, hvorav 18 % hadde bakgrunn i et ikke-vestlig land. Dette tallet øker for hvert år. Ikke-vestlige innvandrere har lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i befolkningen totalt.

Etnisk likestilling på arbeidsmarkedet vil gagne hele samfunnet og er hovednøkkelen til inkludering av innvandrere.

De viktigste utfordringene i denne forbindelse er:

 - å redusere arbeidsløsheten blant etniske minoriteter
 - å skape et inkluderende oppvekstmiljø i barnehage og skole
 - å bekjempe fordommer i majoritetsbefolknngen
 - å inkludere folk fra alle etniske miljøer i dialog om utformingen av det norske samfunnet
 - å redusere andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt
 - å sørge for at innvandrere lærer tilstrekkelig norsk til å kunne fungere i samfunnet

Tiltak som bør prioriteres i Oslo er:
- å ansette flere med minoritetsbakgrunn i kommunal virksomhet, f. eks å sørge for å | innkalle minst en innvandrer til intervju når det foreligger kvalifiserte søkere
- å sikre at barn og unge med innvandrerbakgrunn får særskilt norskopplæring, for eksempel gjennom at skolen gir tilbud om leksehjelp
- å bidra til å øke valgdeltakelsen f. eks gjennom informasjon på flere språk og besøk fra kommunen hos ulike innvandrerorganisasjoner for å informere om valgordningen
- å skape flere møtesteder hvor etniske nordmenn og folk med annen etnisk bakgrunn omgås
- å sikre full barnehagedekning til en rimelig pris
- å legge særlig vekt på å inkludere kvinner i introduksjonsordningen og gjøre denne mer individuelt rettet
- å trekke inn etablerte innvandrere i introduksjonsordningen
- å formidle erfaringer fra arbeidslivet i introduksjonsordningen
- å formidle kunnskaper om innvandreres positive bidrag på arbeidsmarkedet til arbeidsgivere og allmennheten
- å bygge ut fadderordning i nærmiljøet de første månedene etter ankomst
- å samarbeide med religiøse institusjoner og innvandrerorganisasjoner om å formidle informasjon om normer og institusjoner i det norske samfunnet. En særlig viktig gruppe er imamer som kommer direkte fra hjemlandet for å arbeide i norske moskeer.
- å organisere ”være med på jobb” - ordninger som en innføring i arbeidslivet
- å sikre statlig finansiering av gratis barnehage fire timer pr. dag i bydeler med mange minoriteter
- å innføre gratis åpen barnehage for barn og foreldre en dag i uka i bydeler mange minoriteter
- å inngå samarbeid med redaktørene av fremmedspråklige aviser om oversettelser til norsk som grunnlag for en dialog med dem om dekningen av forhold i Norge

7 - Opprett Latin-Amerikainstitutt!
Norge og den skandinaviske samfunnsmodellen er kjent og respektert i Latin-Amerika, men i forhold til vårt naboland Sverige holder Norge en forbausende lav profil. En økt satsing i Latin-Amerika fra Norges side og et større samarbeid og engasjement politisk og økonomisk vil være til fordel for begge parter. Men en slik langsiktig innsats stiller større krav til kunnskap på en rekke områder. For 30 år siden forpliktet Norge seg i Nordisk råd til å etablere et eget Latin-Amerikainstitutt. Danmark skulle etablere et Asia- institutt og Sverige et eget Afrika- institutt. Våre naboland gjorde som de hadde forpliktet seg til. Det gjorde ikke Norge. Det er på tide at vi oppfyller våre forpliktelser og oppretter et Latin-Amerikainstitutt.
Den politiske ledelse i de aktuelle departementer kan i første omgang nedsette en gruppe for å utrede behovet. En slik gruppe bør være bredt sammensatt og blant annet bestå av representanter for norsk fagbevegelse og næringsliv, folk fra det politiske miljøet og akademikere innen forskjellige fagfelt som arbeider med Latin-Amerika.

Oslo Arbeiderparti vil:
- Henstille til regjeringen om å nedsette en bredt sammensatt komité til å utrede spørsmålet om et Latin-Amerikainstitutt.

8 - Rettferdighetsmerking av varer og tjenester – ”fair trade”
En stadig større del av produkter og tjenester som omsettes i Norge er importert fra utlandet. For å unngå at produsenter og tjenesteleverandører, uten en solid forankring i et rettferdig samarbeid med sine ansatte og sitt nærmiljø, skal få innpass med sine varer og tjenester i Norge foreslår Internasjonalt Forum at Oslo Arbeiderparti tar initiativ ovenfor regjeringen for å få igangsatt et offentlig program for rettferdighetsmerking av så vel varer som tjenester.

Rettferdighetsmerking kan gjennomføres gjennom en lovregulering hvor importører av varer og tjenester pålegges å kontrollere at den de handler med oppfyller våre kravspesifikasjoner.

Rettferdighetsmerking kan alternativt gjennomføres gjennom en frivillig ordning der importører av varer og tjenester merker sine produkter og dermed overlater til forbrukerne å sanksjonere hvis det i ettertid viser seg ikke å holde mål. 

Vi må unngå at operatører som tar lett på menneskerettigheter, faglige rettigheter, dyrevelferd og miljøvern altfor enkelt slipper til på det norske markedet. For seriøse bedrifter og for forvaltningen bør et rettferdighetsmerket produkt eller tjeneste være et hedersmerke som skal etterstrebes –

9 - Ingen torturfly på norsk territorium
Den 13. desember 2005 kom den sveitsiske senator og leder for Europarådets komité for juridiske spørsmål og menneskerettigheter, Dick Marty, med en uttalelse hvor USA blir kritisert for å unnlate å av- eller bekrefte rapporter i media om landets frakt av fanger til land med liberal lovgivning rundt forhør av fanger.

Påstandene har blitt gjenstand for heftig tilbakevisning fra USAs utenriksminister Condoleeza Rice på hennes nylige rundreise i Europa, men kun ved uttalelser om at landet ikke ville tillate tortur. Konkrete forklaringer på flygningene, som er dokumentert av en rekke lands luftfartsmyndigheter, ble aldri fremført. Land nevnt i media har, blant andre, vært Norge. Forholdet, sammen med det kjente faktum at USA holder en rekke personer til fange i landets militærbase på cubansk territorium, har blant annet ført til at en rekke folkevalgte i USA har startet arbeid for å sikre at landet ikke involveres i virksomhet som er ensbetydende med tortur.

 Oslo Arbeiderparti krever at norske myndigheter bringer klarhet i om det medfører riktighet at fly operert av amerikanske myndigheter med fanger på vei til andre land har landet på norsk jord. Videre krever vi klarhet i om det i så fall har vært med den hensikt å bruke uakseptable forhørsmetoder på fangene ved ankomst til destinasjonslandet for transporten. Spørsmålet rettes i første rekke Norges luftfartsmyndigheter, eventuelt i samråd med utenriksmyndighetene.

Hvis forholdet medfører riktighet bør dette føre til konsekvenser for den stat som eventuelt har brutt vårt lands eller internasjonal luftfartslovgivning samt eventuelt brutt internasjonale avtaler for behandling av fanger som Norge også er bundet til.

10 - En samlet norsk Nordområdepolitikk.
I Soria Moria-erklæringen heter det at Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen har i løpet av kort tid fått satt fokus på nordområdene og sikring av norske interesser i nord.  Det er skapt forventninger om at dette blir fulgt opp med en kraftfull norsk nordområdepolitikk. 

Elektronsaken viser at det norske kontrollregime i Barentshavet kan utfordres og vil bli utfordret. Norge må være ledende på kompetanse innen miljøvern, ressursbevaring og teknologi for å nyttiggjøre oss ressursene over og under havbunnen. Forvaltningen av disse naturressursene vil være et viktig norsk bidrag til internasjonal forståelse og aksept for Norges nordområdepolitikk.

Internasjonalt Forum vil derfor be Regjeringen legge vekt på at:

Norge må samarbeide nært med vestlige, særlig europeiske land, for å finne løsninger på utfordringene i nordområdene. Norsk nordområdesatsing må også forankres i en aktiv europapolitikk.

Det utvikles et sterkere samarbeid med Russland i nord for å sikre en forsvarlig ressursutnytting både av fiske- og energiressursene. Her har Norge og Russland store felles interesser.

Norge bør bruke nordområdedialogene med vestlige land for å søke å oppnå forståelse og støtte for norsk syn på ulike suverenitetsspørsmål i nordområdene. Man bør kunne diskutere disse spørsmålene åpent i Norge og ikke feie dem under teppet.

Det utformes en samlet norsk nordområdepolitikk der man finner fram til en avveiing mellom energihensyn og miljøhensyn som igjen kan gi grunnlaget for et nasjonalt kompromiss i denne saken.  På samme måte som Arbeiderpartiet har vært arkitekten for å utforme nasjonale kompromisser i sikkerhetspolitikken, bør partiet føle et særlig ansvar for å utforme et kompromiss nordområdepolitikken kan hvile på.

Det må utformes en nordområdepolitikk som et nasjonalt prosjekt. Politikken må ta særlig hensyn til interessene til den del av befolkningen som bor i nordområdene.

Barentssamarbeidet bør bygges om slik at det kan bli et forum/verktøy for nordområdepolitikken.  På Barentsrådets møte i 2008 bør miljø- og næringsministere fra alle berørte land møtes for å drøfte utviklingen av kjøreregler for energi- og ressursutvinningen i hele Barentshavet.

Det bør settes i gang et rådslag om nordområdespørsmål i partiet.

Uttalelse vedtatt på styremøtet 21. november 2007

Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti:

VIKTIG MED SOSIALDEMOKRATISK INITIATIV I ISRAEL – PALESTINAKONFLIKTEN.

Internasjonalt Forum vil innledningsvis understreke følgende uttalelse fra Sosialist-internasjonalen (SI):

”Det internasjonale samfunn bør kreve at det umiddelbart innledes forhandlinger for å opprette en palestinsk stat, og forlange direkte forhandlinger om en fredelig løsning mellom Israel og Syria.  Dersom det internasjonale samfunn skal bevare sin troverdighet, må det settes en regional dagsorden, det må tas et initiativ for felles trygghet – et Madrid II.”

Vi viser også til uttalelser fra Oslo Arbeiderparti 12. februar 2006, 18. mars 2006 og 22. august 2006.

Internasjonalt Forum vil understreke at målet i Israel – Palestinakonflikten er en bærekraftig tostatsløsning.  Vi ber på denne bakgrunn Regjeringen og Arbeiderpartiet arbeide internasjonalt med følgende punkter:

1. Arbeidet for å få i stand en koalisjonsregjering i de palestinske selvstyremyndighetene må støttes og aktivt oppmuntres.

2. Internasjonal bistand til palestinske myndigheter må gjenopprettes.

3. Kreve at den israelske regjeringen slipper fri de kidnappete palestinske regjerings-medlemmer og parlamentarikere umiddelbart.

4. Det må tas initiativ til et internasjonalt møte om den israelske-palestinske konflikten som ramme for at fredsforhandlingene kan tas opp igjen.  Det internasjonale samfunnet har et ansvar for den katastrofen som er i ferd med å utvikle seg for det palestinske folket.  Uten at Israel og palestinske selvstyremyndigheter på nytt gjensidig anerkjenner prinsippet om hverandres rett til statsdannelse, vil volden eskaleres ytterligere.

5. Norge selger i dag ikke våpen til Israel, men har noe import fra landet. Det må også innføres våpenimportforbud fra Israel.Det norske Utenriksdepartementets viktige arbeid med slutterklæringer må støttes.

6. Norge må følge opp, sammen med Sverige og Spania, et varslet press på Israel om å frigi ulovlig beslaglagte palestinske toll og avgifter, som i september i fjor tilsvarte mer enn tre milliarder norske kroner (Aftenposten 02.09.2006).

7. Legge press på det internasjonale samfunnet om at det fremforhandles en internasjonal forpliktende avtale som sikrer en rettferdig og solidarisk fordeling av vannressursene i regionen.

8. Arbeide for at det legges et sterkt internasjonalt press på Israel om at Israel må:
ü respektere FN-resolusjonene som gjelder Israel/Palestina, først og fremst 242 og 338
ü avslutte den folkerettsstridige okkupasjonen av de palestinske selvstyre-områdene
ü starte rivingen av den folkerettsstridige muren
ü fraflytte den ulovlige byggingen av bosettinger innenfor FN-anerkjente grenser for den palestinske stat (1949-grensene), og starte internasjonale forhandlinger for å få revet bosettinger som allerede er bygd (jfr. Aftenposten 17.10.2006 ”Snikutbygginger på Vestbredden”.)

9. Internasjonale observatører fra FN eller NATO må  komme på plass i Palestina. 

Oversendt utviklingsministeren februar 2007

Innspill til regjeringens Handlingsplan for kvinnesatsning i utviklingspolitikken
Fra arbeidsgruppa for kvinner i u-land, Internasjonalt Forum, Oslo Arbeiderparti

En større satsning på kvinner i utviklingspolitikken er en riktig og viktig vei å gå. Erfaring viser at bistandskroner investert i kvinner har et større vekstpotensiale enn gjennomsnittet. I mange samfunn tillegges den ”daglige drift” av storfamilien kvinnene, og de er vant til å drive streng økonomistyring for å få de begrensede midlene til å strekke lengst mulig. Disse evnene bør få komme samfunnet som helhet til gode.

Kvinner er i mange samfunn en utsatt gruppe. Mangelfullt utviklet helsevesen og skolevesen rammer ofte først jenter og kvinner. Gamle tradisjoner er med på å undertrykke kvinner, også gjennom fysiske overgrep. Mange unge jenter blir utsatt for kjønnslemlestelse. Mange dør i barsel. Uten råderett over sitt eget seksualliv, blir mange kvinner utsatt for smitte av AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer. I enkelte land er det et problem at unge jenter blir lurt inn i prostitusjon, kidnappet eller t.o.m. solgt av egen familie til internasjonale menneskehandlere.

Internasjonalt Forum mener at:

- Regjeringen må sikre kvinnelige etablereres rettigheter til bistandsmidler ved at kvinner behandles på lik linje med menn i tildelingsprosessen. Kvinnelige etablerere er en viktig gruppe for å bidra til bred utvikling av næringslivet og sikre at lokalsamfunnene blir viktige brikker i byggingen av et sterkt og vekstkraftig næringsliv. Mikrokreditt er én måte å gjøre dette på, men kvinner må bli en integrert og likeverdig del av alle utviklingsprosjekter. Det bør opprettes egne kurs for kvinner for å få kunnskap om offentlige systemer og få en innføring i regnskap, dvs. et ”økonomisk KvinnerKan-kurs”. 

- Regjeringen må prioritere bistand til utdanning. Jenter må ha de samme rettigheter til skolegang som gutter. Spesielt skoleflinke jenter bør fanges opp og gis stipend til høyere utdanning.

- Regjeringen må jobbe for å bedre den reproduktive helsen, og for å hindre uønskete graviditeter og spredning av kjønnssykdommer, gjennom å skape aksept for bruk av prevensjonsmidler. Kvinnehelse må være et prioritert område, og dødeligheten ved barnefødsler må ned.  Arbeidet mot kjønnslemlestelse må intensiveres.

- Regjeringen må jobbe for å begrense trafficking gjennom å drive et målrettet opplysningsarbeid i de mest utsatte landene. Internasjonalt politisamarbeid må prioriteres for å bryte opp de kriminelle nettverkene. Her hjemme bør det tilføres ekstra ressurser til immigrasjonsmyndigheter, politi og rettsvesen, helsetjenester og det sosiale hjelpeapparatet som har ansvaret for å beskytte og hjelpe ofrene.

- Regjeringen må generelt jobbe for å inkludere lokale kvinner i alle komitéer, prosjektgrupper, konfliktråd o.s.v. som den er med på å starte opp i samarbeidsland.

 
Veien videre
Internasjonalt Forum skal fortsette å tiltrekke seg medlemmer med stort engasjement og mye kompetanse i internasjonale spørsmål. Vi håper også i året som kommer å kunne opprettholde et politisk og faglig interessant tilbud til våre medlemmer, og at medlemmene får kanalisert sitt engasjement gjennom medlemsmøter, arbeidsgrupper, hjemmesiden eller gjennom bidrag til laget på andre måter.

I 2007 skal Forumet markere sitt ti års jubileum. Styret i Internasjonalt Forum har satt ned en egen komité som skal forberede markeringen av dette jubileet. Komiteen ledes av Kjetil Skogrand. Øvrige medlemmer er Ørjan Johansen, Helga Strømme, Kaare Sandegren, Ingrid Marie Utvik, Henrik Hovland, Tertit Aasland, Aslak Leesland og Yasmin Mujahid.

Arbeidet i året som kommer vil naturligvis preges av valgkampaktiviteter i forkant av valget den 11. september. Fra Internasjonalt Forums styre er styremedlem Ingrid Eide nominert av representantskapet i Oslo Arbeiderparti som kandidat til bystyret.

Utskriftsvennlig utgave

Sist oppdatert:12.03.2007 15:59:42