Midtøsten-gruppa

Registrert som medlemmer av gruppa: Turid Dankertsen, Jens Chr. Haatvedt, Gerd Knudsen, Lene Siljeholm Christiansen, Berit Moen, Nadeem, Ørjan Johansen, Torill Eide, Claes Lampi, Ellen Rømming.

Møte i gruppa om

Boikott av israelske varer

Gjermund Skar fra SV (kampanjeleder) redegjorde for SVs kampanje om boikott av varer fra Israel.

Denne saken ble senere tatt opp i styremøte. Det ble ingen tilslutning til en slik boikott.

Torill Eide redegjorde for sitt arbeid med vennskapskontakter Palestina/Israel/Norge.

Det var enighet om at vi skulle jobbe med at Oslo skulle etablere et vennskapsforhold til en by i Palestina, eventuelt på bydelsnivå. (Det er tidligere foreslått i bystyret at Ramallah skulle bli en vennskapsby, men dette fikk ikke flertall i bystyret. Bergen har nå Ramallah som vennskapsby.).

Det er etterlyst svar fra den nye regjeringen om gjenåpning av vårt kontor i Gaza.

Over nettet ble invitasjon til reise Palestina/Israel kunngjort høsten 2005

Det er gjennom e-post oppfordret til møter i forskjellige fora som behandler Midt-Østen-spørsmål. Medlemmer av gruppa har møtt på Fafos (*Fagbevegelsens Forskningsinstitutt) frokostmøter om Midt-Østen.

Stormøte om tema Midt-Østen er ikke avholdt da den nye utenriksministeren berørte dette tema med flere i sitt møte, og Oslo Arbeiderparti hadde sitt stormøte med invitasjon også til ikke-medlemmer av representantskapet i februar.

Europagruppa

Medlemmer

Gruppen har siden oppstarten I mai 2004 fått 31 medlemmer som alle har tilknytning til Internasjonalt forum: Nina Græger (leder), Hanne Berg, Bjørn Erik Berggrav, Marianne Breiland, Jon Gjønnes, Anniken Grundt, Kjell Gulbrandsen, Esten Haaker, Anneli H., Ørjan Johansen. David C. Jourdan, Geir Kolstø, Alfred Kvalheim, Odd-Inge Kvalheim, Ingrid Langerud, Aslak Leesland, Lars Martin Mediaas, Øystein Moen, Eivind Vad Petersson, Lars Raaum, Ferenc Seres, Cathrine Steinland, Helga Stenseth, Helga Strømme, Marit Wikholm, Eva Offerdal Ødegård, Håvard Aagesen, Tertit Aasland, Ola Mannsåker, Thomas Fait

(Christian-Marius Stryken frem til 21. nov. 2005)

Vi registrerer med glede at mange som melder seg inn i Internasjonalt forum er interessert i å engasjere seg i Europagruppen.

Møter

Europagruppen har i 2005 avholdt tre åpne møter:

14 mars: ”EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), den Europeiske sikkerhetsstrategien og konsekvensene og mulighetene for Norge”. Innleder var Nina Græger (Info/NUPI).

26. april: ”Norges politikk overfor EU og Arbeiderpartiets strategi i håndteringen av EU-saken”. Innleder var Aps stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen.

23. november: ”Sosial dumping i det indre marked? - Europeisk arbeidsliv etter EU-utvidelsen og forslaget om tjenestedirektiv”. Innledere var Norvald Mo, rådgiver for forbundslederen i Fellesforbundet, og Lillian Andenæs, rådgiver i informasjonsseksjonen i Europakommisjonens delegasjon i Norge.

Andre aktiviteter

Flere av Europagruppens medlemmer bisto Internasjonalt forum i å arrangere og gjennomføre medlemsmøtet med Poul Nyrup Rasmussen den 20. oktober. Vi utarbeidet en pressemelding som ble sendt ut til avisredaksjoner og andre medier, og vi tok også særlig kontakt med journalister. Europagruppens leder var møteleder på Nyrup Rasmussen-møtet.

Utenom møtene har gruppen utvekslet meninger og synspunkter på løpende europeiske spørsmål, om politiske initiativ fra EU, og om aktuelle Europarelaterte arrangementer (seminarer, konferanser) i Oslo som er åpne for alle.

Europagruppen har også utarbeidet en uttalelse om Norge og Europa som legges fram på årsmøtet i 2006.

Afrikagruppa

Afrikagruppa hadde ved slutten av perioden 15 medlemmer, en blanding av etniske nordmenn og medlemmer med afrikansk bakgrunn. Gruppa møtes ca en gang i måneden. Møtene gjennomføres som en blanding av studier og politiske diskusjoner. De konkrete temaene til behandling har i første rekke vært knyttet til konfliktene i Afrika, men har også i økende grad rettet seg inn mot temaet ”godt styresett”. Gruppa tar sikte på å utarbeide en lengre uttalelse om norsk Afrika-politikk. En kort uttalelse ble utarbeidet og oversendt styret før årsmøtet i Oslo Arbeiderparti. Gruppa har også kommet med forslag til flere møtetemaer i Internasjonalt Forum og arbeider med planer om et Afrika-seminar våren 2006. Høsten 2005 ble det åpnet en ny side på Internasjonalt Forums nettsted viet Afrika. Gruppa bidrar med videreutviklingen av denne siden.

Følgende har deltatt i Afrikagruppas arbeid hele eller deler av året: Hassen Khalifa, Stephen Ebele Anene, Eugene Rutaganda, Knut Roger Andersen, Anne Bavre de Saint-Clair, Hurali Tharan Kathiramalaiwathan, Lene Christiansen, Øyvind Johansen, Kjell Guldbrandsen, Henrik Schiander, Linn Sandkjen, Millicent Duphey, Bjørn Erik Berggrav, Kristine Nordenson, Heidi Braaen, Nomatemba Solli, Aslak Leesland

Uttalelser og forslag

Internasjonalt Forum fremmet, som nevnt i fjorårets beretning, flere forslag til Arbeiderpartiets landsmøte. Disse inkluderte EU, Nordområde-politikk, Internasjonal FN-dag mot steining og Bistandsmidler til kvinnelige etablerere. Alle disse fikk tilskutning fra landsmøtet. Internasjonalt Forum var også medforslagsstiller på forslag om Vigelandsparken som nasjonalanlegg og tiltak for barnebokforfattere. Disse ble oversendt partistyret for videre behandling.

Forumet leverte videre fyldige uttalelser til to viktige Stortingsmeldinger som ble behandlet i Utenrikskomiteen, Nordområdemeldingen og Utviklingsmeldingen.

Til Årskvinnekonferansen i Oslo Ap fremmet også Internasjonalt Forum følgende forslag:

Kamp mot ”æresvoldtekt” og andre inhumane straffesystemer

Bakgrunn:

Til tross for at vi skriver år 2005, eksisterer det fortsatt inhumane og kvinneundertrykkende ”rettssystemer” godt forankret i en del lokalsamfunn rundt om i verden.

Det siste eksemplet som sjokkerte verden, var den unge kvinnen Mukhtar Mai, som for tre år siden ble dømt til en såkalt ”æresvoldtekt” av landsbyrådet. Hennes forbrytelse var å ha en lillebror som var mistenkt for å ha et forhold til en jente av en annen klan. Dette ble for øvrig senere tilbakevist. Mukhtar Mai ble utsatt for en gruppevoldtekt av fire av landsbyens menn, og ble etterpå jaget naken ut foran resten av landsbyen. Etter voldtekten regnet man med at kvinnen ville velge å ta sitt eget liv, på grunn av skammen. Dette gjorde hun imidlertid ikke, men valgte i stedet å ta sin sak til det nasjonale rettssystemet i Pakistan, hvor ankesakene nå har gått helt til Høyesterett. Mukthar Mais sak er dessverre ikke enestående. I følge menneskerettighetsorganisasjoner i Pakistan ble det i fjor foretatt flere hundre ”æresvoldtekter” og ”æresdrap” i landet.

Uttalelse:

Internasjonalt Forums årsmøte ønsker å sette søkelys på brudd på menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, samt kvinners mangelfulle rettsvern i en rekke samfunn.

Informasjon er en viktig nøkkel til utvikling. Modige kvinner som Mukhtar Mai, som velger å stå fram med sine historier, gjør en banebrytende innsats.

Handlingsplaner mot denne type middelalderske skikker må utarbeides av de nasjonale myndigheter i de enkelte land, men det er et internasjonalt ansvar å påskynde og støtte opp om dette arbeidet. Rettssikkerhet og likestilling må være et absolutt minimumskrav.

TRAGEDIEN I DARFUR

Borgerkrigen i Darfur har flere ulike konfliktlinjer. En er mellom regjeringsstøttede krefter og opprørerne. Den andre er mellom sivilbefolkningen og regjeringsmilitsen ”Janjaweed”. Den tredje konfliktlinjen går mellom forskjellige lokalsamfunn som slåss mot hverandre..

Krigen truer internasjonal fred og sikkerhet fordi både soldater og flyktninger krysser nasjonale grenser. Indirekte er regimene i både Tsjad og Sudan truet. Situasjonen utgjør også en trussel mot IGADs fredsprosess mellom SPLA og regjeringen. Fredsprosessen er strukturert rundt en nord-sør akse noe Darfur-krisen ikke er, men situasjonen i Darfur viser at Sudan-krisen handler om strukturell makt og økonomisk ubalanse mellom sentrum og periferi.

FN har stemplet krigen som den verste humanitære krisen i Afrika. Det anslås at krisen har skapt 1.5 millioner internflyktninger og 250.000 flykitninger til Tsjad. I følge en nylig offentliggjort rapport i London kan så mange som 300.000 mennesker være blitt drept. Det kommer daglig rapporter og drap, voldtekt og andre brutale overgrep.

Roten til konflikten er konkurranse om tilgang på fruktbar jord og vann pga. forørkning som har rammet Nord-Sudan og tørkeperioder som har rammet Darfur siden 70-tallet. Nomadiske grupper fra Nord har blitt drevet sørover på leting etter vann. Den permanente tilstedeværelsen av nomadene har ført til konflikter med jordbrukerne. Dette forsterkes av menneskeskapt miljøforringelse, som blant annet fører til ytterligere forørkning. Disse konfliktene har blitt skjerpet pga dårlig regjeringsadministrasjon og svekket lokal administrasjon.

Internasjonalt Forum mener at tragedien i Darfur har fått langt mindre oppmerksomhet i norsk offentlighet enn hva den fortjener. I forbindelse med den internasjonale giverkonferansen for Sudan i Oslo i april bør Norge utnytte muligheten til å få denne konflikten høyere på den internasjonale dagsorden. Hovedfokus fra norsk side må være å bidra til at fredsavtalen som foreløpig har avsluttet flere tiårs borgerkrig i Sudan vil danne basis for varig fred i området. Dersom borgerkrigen bryter ut på nytt, vil det gjøre situasjonen i Darfur ennå mer håpløs. På kort sikt bør konferansen føre til at den norske humanitære innsatsen i området trappes opp umiddelbart.

Fredsprosessen i Sudan og den inngåtte fredsavtalen vil gjøre det nødvendig med en omfattende fredsbevarende innsats fra FNs side. Norge må bidra med kvalifisert personell til ev. FN-styrker og til annen ikke-militær bistand til fred og utvikling.

Vi ser et stort behov for å bedre forholdene for det store antall flyktninger. både internt og i nabolandene, og for å gi dem et framtidshåp. Oppholdet i flyktningleirene må både sikre overlevelse og menneskeverdige levekår og forerede flyktningenes hjemvending til produktivt landsbyliv og fredelig konflikthåndtering.

På årsmøtet til Internasjonalt Forum i fjor ble følgende uttalelse vedtatt:

Uttalelse om atomvåpen og vårens tilsynskonferanse.

Arbeidet med kjernefysisk nedrustning, rustningskontroll og spredning av masseødeleggelsesvåpen er en vesentlig del av det sikkerhetspolitiske arbeidet.

Vi må bekjempe alle typer ødeleggelsesvåpen: kjemiske våpen, bakteriologiske våpen, atomvåpen. Men atomvåpen og radioaktivitet står fortsatt i en særstilling når det gjelder død og ødeleggelser.

Internasjonalt Forum mener derfor at målet må være eliminering av alle atomvåpen.

Ikke-spredningsavtalen (Non - proliferation Treaty, NPT) er selve grunnpilaren i arbeidet for å hindre spredning av og sikre nedbygging av atomvåpen. Nedrustningsregimet er imidlertid satt under et kraftig press. Dette både i forhold til å hindre spredning til nye land og fordi nedbyggingen av de strategiske atomlagrene er stoppet opp. Vi må tilbake til en bred nedrustningsstrategi slik den ble vedtatt i 1995 og forsterket i 2000. Ved tilsynskonferansen i 1995 ble avtalen forlenget på ubestemt tid. Oppfølgingskonferansen i 2000 vedtok et handlingsprogram med 13 viktige skritt framover.

Neste tilsynskonferanse holdes i New York i mai i år. Internasjonalt Forum mener det er nødvendig at Norge der markerer sterkt at de 13 skrittene må videreføres og NPT sikres.

Utviklingen de senere år viser at atomvåpenmaktene, også de som er tilsluttet NPT, ikke tar sine forpliktelser på alvor. Avtalen er heller ikke universell, både India, Pakistan, Israel og Nord-Korea står utenfor.

Dersom atomvåpenmaktene ikke etterlever sin del av avtalen, eller står utenfor, kan det føre til at andre land melder seg ut eller utvikler atomvåpen i hemmelighet. Alle atommakter har i dag program for å modernisere sine atomvåpen, og både USA, India og Pakistan står utenfor den andre viktige avtalen - prøvestansavtalen.

Det finnes ingen andre veier å gå i nedrustningsarbeidet enn avtaleveien. Derfor må Tilsynskonferansen lykkes.

I nordvest-Russland ligger verdens største ansamling av atomavfall, rett ved den norske grensen.

Internasjonalt Forum krever at regjeringen arbeider aktivt for å få prosjekter for opprydding på Kola inn i G-8-gruppens plan for ikke-spredning i tillegg til å jobbe inn mot EU for å sette fokus på nordområdene.

Til årsmøtet i Oslo Arbeiderparti 2006 er det oversendt følgende 10 uttalelser:

1 - Oslo AP krever at trafficking stanses med alle midler.

Kvinner, særlig fra Øst-Europa og Nigeria, er i dag blitt handelsvarer for tunge, internasjonale kriminelle nettverk. Kvinnene kidnappes, lokkes, lures og trues til prostitusjon i andre land hvor de utsettes for grove overgrep, voldtekter, mishandling og i en del tilfelle regelrette drap.

Ytterligere fornedrende blir det at de selv må ”betale” med sin kropp for slavehandlerens ”utgifter” til reise og opphold, hvor månedsrenter på 50 % ikke er uvanlig. Resultatet er at kvinnene synker ned i stadig sterkere økonomisk avhengighet og ”gjeldssituasjon” overfor slaveeierne, en situasjon de ikke kommer ut av ved egen hjelp.

Blir de oppdaget av politi og immigrasjonsmyndigheter, utsettes kvinnene for nok et overgrep. Hallikene og slavehandlerne går som regel fri mens de ulykkelige kvinnene fengsles, trakasseres og utvises tilbake dit de kom fra hvor slaveeierne straks er på pletten for å ivareta sine økonomiske interesser.

Arbeiderpartiet som politisk bevegelse og regjeringsparti kan ikke leve med at denne trafikken får lov å finne sted på gata rett utenfor stue- og kontorvinduene i vår by. Handel med kvinner på denne måten er noe svineri som vi må sette alle krefter inn på å få slutt på både nasjonalt og internasjonalt.

Problemet må angripes på flere plan:

Langsiktig internasjonalt:

1. Bidra til å jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller som i de fleste tilfelle er drivkraften for at kvinner reiser ut i fortvilet forsøk på å skaffe seg og sin familie levelige økonomiske vilkår.
2. Få til bedre internasjonalt politisamarbeide for å komme den organiserte kriminalitet og internasjonal handel med kvinner til livs.
3. Få til internasjonal lovverk for å sidestille handel med kvinner med andre forbrytelser mot menneskeheten, med tilsvarende internasjonal rettsforfølgelse av kvinneslavehandlere på linje med krigsforbrytere.

Kortsiktig nasjonalt:

1. Sette inn kraftig forsterkede tiltak mot slavehandlerne og hallikene som kontrollerer traffickingen i norske byer. Det innebærer at politiet gis ressurser for å innføre nulltoleranse overfor halliker, slavehandlere og andre bakmenn for denne trafikken.
2. Innføre skjerpede straffer for bakmenn, slavehandlere og halliker.
3. Sette inn hjelpetiltak overfor kvinnene som er havnet i slavehandlernes klør for å kunne tilbakeføre disse til normale leveforhold, gi dem støtte og hjelp framfor arrestasjon, fordømmelse og utvisning.
4. Gi kvinner som bidrar til identifisering og arrestasjon av bakmennene permanent oppholdstillatelse og skjermet identitet.

2 - Norsk politikk overfor Afrika

Afrika er den verdensdelen hvor leveforholdene er klart dårligst i henhold til FN-organisasjonen UNDPs Human Development Report. Det siste tiåret har kontinentet vært herjet av omfattende kriger. Congo-Kinshasa er det land i verden hvor flest mennesker har blitt drept på grunn av krig siden 1945. I mange andre land pågår det også fortsatt kriger eller brutal undertrykkelse. Uganda, deler av Sudan, Eritrea, Zimbabwe og Swaziland kan tjene som eksempler. Mange afrikanske land kommer langt ned på Transparency Internationals liste over korrupsjon. De fleste av de materielt aller fattigste landene i verden ligger i Afrika.

Samtidig er det viktig å understreke lyspunktene. I de siste årene har valgprosesser blitt vanligere enn militærkupp. Forsoningsprosesser og rettsoppgjør er i gang etter flere store konflikter. Vi vil peke på Rwanda, Sierra Leone, Liberia og Burundi foruten fredsavtalen i Sudan. Etableringen av Den afrikanske Union representerer en god og viktig utvidelse av det regionale samarbeidet med mange fornuftige og lovende politiske utspill hva gjelder menneskerettigheter, godt styresett og fredsbevarende oppdrag. Aller viktigst er kanskje det store antallet utrettelige og modige enkeltpersoner som står opp mot urett eller gjennom daglig innsats mot alle odds kjemper for at de og deres nærmeste skal få en bedre tilværelse. Dessuten har Afrika mange gode kulturelle tradisjoner som må vernes og gis rom for videreutvikling.

Oslo Arbeiderparti mener at Norge:

- bør utvikle en samlet utenrikspolitikk overfor Afrika

- bør styre større deler av norsk u-hjelp i retning av tiltak som sikrer godt styresett, definert som korrupsjonsbekjempelse, demokratibygging, styrking av rettsstaten og en rettferdig fordeling. Satsingen ”Olje for utvikling” er et eksempel på hva Norge kan bidra med. Kvinnerettet bistand er et annet.

- bør bruke u-hjelpsmidler aktivt for å bidra til fredsbygging etter at voldelige konflikter har tatt slutt

- må være en pådriver innenfor rammen av FNs arbeid for å forebygge konflikter og drive fredsbygging i kjølvannet av voldelige konflikter

- må bidra til at det kommende menneskerettighetsrådet i FN blir et mer troverdig og effektivt organ enn den gamle menneskerettighetskommisjonen

- må søke å bli medlem i det kommende FN-organet for fredsbygging og bidra aktivt i gjenoppbyggingsfasen etter fredsslutning

- må være villig å utstasjonere norske styrker under FN-kommando når i konfliktsituasjoner og bidra til opplæring av lokale politistyrker

- må vise en aktiv holdning til å gå inn som megler i konflikter når det er ønskelig

- gi høyere prioritet til Afrika i utenrikstjenesten og særlig prioritere en løpende og tett dialog med Den afrikanske Union

- legge afrikanske lands egne preferanser til grunn for handelspolitikken både innenfor WTO og i det bilaterale handelssamkvemmet. Det bør legges stor vekt på å hjelpe afrikanske eksportører inn på det norske markedet der de kan levere kvalitetsprodukter.

- styrke kultursamarbeidet med afrikanske land

- søke å kompensere helsesektoren i opprinnelseslandet når utdannet helsepersonell utvandrer til Norge

3 - Oslo Arbeiderparti må støtte kampen for demokratiske reformer på Cuba.

Oslo Arbeiderparti bør støtte Vladimiro Roca og andre sosialdemokrater på Cuba. 16 juli 1997, ble cubanerne Vladimiro Roca, Félix Bonne, René Gómez og Marta Beatriz Roque arrestert og sendt i fengsel uten lov og dom. Sammen hadde de forfattet et dokument, kalt "Fedrelandet tilhører alle", der de tok til orde for demokrati og flerpartistyre på Cuba. Dokumentet hadde de sendt til det Cubanske Kommunistpartiets Sentralkomité samt spredt kopier av det offentlig. Det var deres forbrytelse.

Mars 2003 arresterte det cubanske regimet 75 demokratiaktivister og gav dem fengselsstraffer på mellom 26 måneder og 28 år. Blant demokratiforkjemperne var det uavhengige journalister, fagforeningsledere og personer som driver uavhengige biblioteker på Cuba.

Et "uavhengig bibliotek" er en privat bok- og tidsskriftsamling, organisert i et privat hjem, som låner ut litteratur man ikke kan få tak i gjennom statlige institusjoner og offisielle kanaler. De ble gitt. Ved å frata lederne for demokratiske bevegelser deres støttespillere og samtidig effektivt vise potensielle støttespillere hvilke represalier de kunne forvente av regimet dersom de deltok i demokratisk aktivitet, har det cubanske regimet fratatt demokratibevegelsen mye av dens kraft.

Norske politikere har engasjert seg. Sommeren 2003 skrev lederen av LO, Gerd Liv Valla, et brev til LOs cubanske samarbeidspartner, CTC, den cubanske fagbevegelsen. Hun oppfordret CTC om å påvirke det cubanske regimet til å innføre demokratiske reformer og å etterkomme Amnesty Internationals krav til Cuba angående politiske fanger. I 2004 ble 18 av de 75 politiske fangene løslatt. Siden har ingen flere blitt satt fri. Amnesty har påpekt en rekke brudd på menneskerettighetene på Cuba. Når den norske regjering ved utenriksminister Jonas Gahr Støre nå planlegger å gjenoppta dialogen om menneskerettigheter med Cuba, er det viktig at den norske regjering opprettholder Amnestys krav til det cubanske regime om respekt for menneskerettigheter, krav om frigivelse av politiske fanger og krav til behandlingen av politiske fanger. FN har fremstilt krav om å nedsette en uavhengig gransking av påstander om fangevokteres mishandling av politiske fanger. Amnesty oppfordrer regimet til å avskaffe lover som hindrer befolkningen i å utføre demokratiske rettigheter, som forsamlingsfrihet, retten til å organisere seg og retten til ytre seg. Amnesty oppfordrer regimet om å avskaffe dødsstraff og krever rettferdige rettssaker og tilgang til advokat for alle arresterte.

Oslo Arbeiderparti vil:

- Opprette kontakt med Vladimiro Roca og det cubanske sosialdemokratiske parti og støtte deres initiativ for demokratiske reformer, avholdelse av frie valg og for økt respekt for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter.

- Oppfordre regjeringen ved utenriksminister Jonas Gahr Støre om å fremme Amnestys krav om respekt for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter på Cuba, frigivelse av politiske fanger, opprettholde kravet om en uavhengig gransking av påstander om mishandling av politiske fanger, opprettholde krav om retten til rettferdig rettssak og kreve dødsstraff avskaffet på Cuba.

4 - En ny norsk europapolitikk

Frankrike og Nederlands nei til grunnlovstraktaten i juni i fjor har ført til politisk lederskap, ikke resignasjon. Etter en refleksjonsperiode, er EU i gang med å forme framtidens Europa gjennom blant annet ”Plan D” for dialog, demokrati og debatt. Norge trenger også en plan for hvordan vi kan sikre en mer aktiv norsk europadebatt.

EØS-avtalen er grunnpilaren i Norges tilknytning til EU. Den politiske virkeligheten har forandret seg mye siden EØS-avtalen ble inngått. Blant annet er det nå 25 EU-land og tre EFTA-land som deltar i EØS-samarbeidet. EØS-avtalen gir ikke Norge demokratisk innflytelse over EUs politikk eller mulighet til å ta initiativ til eller utforme ny lovgivning. Norges deltakelse i det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU gir heller ikke innflytelse i beslutningsprosessen. I EUs nye forsvarsmateriellsamarbeid, EDA, har Norge minimal påvirkning. Vi blir like fullt direkte og indirekte påvirket av EUs beslutninger.

Norsk Europapolitikk har lenge ligget i en bakevje. Europapolitikken må nå reaktiviseres og revitaliseres. EU er en viktig politisk arena som Norge må bruke for å sikre innflytelse på områder som er viktige for oss. Vi imøteser regjeringens handlingsplan og ”EØS Pluss” som en oppfølging av Soria Moria erklæringen og som Norges svar på ”Plan D”.

Norge må ta i bruk alle påvirkningskanaler på en bedre og mer effektiv måte. Dette krever et bevisst fokus på viktige EØS-saker og tydelige og tidlige politiske prioriteringer. Rutinene i den daglige håndteringen av EØS-arbeidet må bli bedre og mer effektiv, blant annet for å komme inn tidligst mulig i den forberedende fasen i Kommisjonens arbeid. Stortingsrepresentantene må også involveres i større grad enn i dag og kontaktflaten mot Europaparlamentet og Rådet styrkes.

Norsk europapolitikk må forankres i og bygge på kompetanse og kunnskap som stadig fornyes. Regjeringen legger opp til et kompetanseløft i hele samfunnet og en styrking av utdanning og forskning på Europa. Disse tiltakene må følges opp av økonomiske ressurser.

Sosialdemokratiske verdier er på fremmarsj i Europa gjennom Det europeiske sosialistpartiets (PES) arbeid for omfordeling, utjevning og demokrati. Arbeiderpartiet kan ikke ta for gitt at andre fremfører våre argumenter og synspunkter. På sikt må Norge søke et tettere samarbeid med EU.

Oslo Arbeiderparti mener at:

- regjeringens handlingsplan for en aktiv europapolitikk må være en kontinuerlig prosess som involverer brede miljøer;

- mens det demokratiske underskuddet i EU har minsket, har EØS-avtalen økt det demokratiske underskuddet i Norge – dette må utbedres;

- Norge må arbeide for å komme tidligst mulig inn i EUs forberedende beslutnings- og regelverksprosess, både gjennom mer effektive rutiner i forvaltningen og ved å involvere stortingspolitikere i større grad;

- en europapolitikk basert på kunnskap og kompetanse må sikres gjennom økt støtte til frivillige organisasjoners informasjonsarbeid om Europa og større økonomisk satsing på utdanning og forskning;

- Norge må vise solidaritet med Europa gjennom EØS-finansieringsordningene, investeringer og handel, og ved å støtte arbeidet for et mer sosialt og rettferdig Europa;

- for å følge opp regjeringens europapolitikk må Arbeiderpartiet legge til rette for at medlemmene i større grad kan engasjere seg i Det europeiske sosialistpartiets debatt om Europas og EUs framtid.

5 - Forslag til uttalelse om organisasjon

Internasjonalt Forum vil støtte prinsippet om en person, en stemme, det vil si at et medlem i Det norske Arbeiderparti bare kan ha stemmerett i ett lag: der vedkommende har hovedmedlemskap. Internasjonalt Forum forstår også forslaget om at man bare kan ha tillitsverv i det laget man er hovedmedlem, men mener det er behov for fleksible overgangsordninger. Blant annet har enkelte lag årsmøte bare annet hvert år.

Internasjonalt Forum er ellers opptatt av å verne om det mangfoldet og den aktiviteten som finnes i Oslo Arbeiderparti. Det er viktig å verne om forumslagene, som både har utviklet seg til populære debattfora, og som appellerer til både unge mennesker og medlemmer som foretrekker å drøfte miljøspørsmål eller internasjonal politikk framfor bydelssaker. Samtidig må bostedslagenes status og aktivitetsnivå opprettholdes. Det vil ikke være riktig å frata lagene forslagsrett direkte til Oslo Arbeiderparti.

Internasjonalt Forum finner det særdeles kunstig å opprette en ”Bydel 16” for forumslagene etc. Vi gjør oppmerksom på at alle medlemmer i Oslo Ap allerede er medlem av et bydelsparti, uavhengig om medlemskapet er i et bostedslag eller en annen type lag. Kriteriet er at man er bosatt i bydelen og medlem av Arbeiderpartiet.

Det vil i tillegg trolig ikke fungere å lage et besluttende organ som favner lag som Oslo Arbeidersamfunn, Internasjonalt Forum, Forum for lesbiske og homofile, Teologisk Forum, div. etniske lag etc.

Oslo By er både fylke og kommune. Det må også avspeiles i partiets vedtekter.

Internasjonalt Forum deler ønsket om bedre representativitet og legitimitet, og vil foreslå at andelen hovedmedlemmer for å få representantskapsplass økes fra 10 til 25.

6 - Inkludering av etniske minoriteter

Ved inngangen til 2005 hadde 22 % av Oslos befolkning bakgrunn i et annet land, hvorav 18 % hadde bakgrunn i et ikke-vestlig land. Dette tallet øker for hvert år. Ikke-vestlige innvandrere har lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i befolkningen totalt.

Etnisk likestilling på arbeidsmarkedet vil gagne hele samfunnet og er hovednøkkelen til inkludering av innvandrere.

De viktigste utfordringene i denne forbindelse er:

- å redusere arbeidsløsheten blant etniske minoriteter

- å skape et inkluderende oppvekstmiljø i barnehage og skole

- å bekjempe fordommer i majoritetsbefolknngen

- å inkludere folk fra alle etniske miljøer i dialog om utformingen av det norske samfunnet

- å redusere andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt

- å sørge for at innvandrere lærer tilstrekkelig norsk til å kunne fungere i samfunnet

Tiltak som bør prioriteres i Oslo er:

- å ansette flere med minoritetsbakgrunn i kommunal virksomhet, f. eks å sørge for å | innkalle minst en innvandrer til intervju når det foreligger kvalifiserte søkere

- å sikre at barn og unge med innvandrerbakgrunn får særskilt norskopplæring, for eksempel gjennom at skolen gir tilbud om leksehjelp

- å bidra til å øke valgdeltakelsen f. eks gjennom informasjon på flere språk og besøk fra kommunen hos ulike innvandrerorganisasjoner for å informere om valgordningen

- å skape flere møtesteder hvor etniske nordmenn og folk med annen etnisk bakgrunn omgås

- å sikre full barnehagedekning til en rimelig pris

- å legge særlig vekt på å inkludere kvinner i introduksjonsordningen og gjøre denne mer individuelt rettet

- å trekke inn etablerte innvandrere i introduksjonsordningen

- å formidle erfaringer fra arbeidslivet i introduksjonsordningen

- å formidle kunnskaper om innvandreres positive bidrag på arbeidsmarkedet til arbeidsgivere og allmennheten

- å bygge ut fadderordning i nærmiljøet de første månedene etter ankomst

- å samarbeide med religiøse institusjoner og innvandrerorganisasjoner om å formidle informasjon om normer og institusjoner i det norske samfunnet. En særlig viktig gruppe er imamer som kommer direkte fra hjemlandet for å arbeide i norske moskeer.

- å organisere ”være med på jobb” - ordninger som en innføring i arbeidslivet

- å sikre statlig finansiering av gratis barnehage fire timer pr. dag i bydeler med mange minoriteter

- å innføre gratis åpen barnehage for barn og foreldre en dag i uka i bydeler mange minoriteter

- å inngå samarbeid med redaktørene av fremmedspråklige aviser om oversettelser til norsk som grunnlag for en dialog med dem om dekningen av forhold i Norge

7 - Opprett Latin-Amerikainstitutt!

Norge og den skandinaviske samfunnsmodellen er kjent og respektert i Latin-Amerika, men i forhold til vårt naboland Sverige holder Norge en forbausende lav profil. En økt satsing i Latin-Amerika fra Norges side og et større samarbeid og engasjement politisk og økonomisk vil være til fordel for begge parter. Men en slik langsiktig innsats stiller større krav til kunnskap på en rekke områder. For 30 år siden forpliktet Norge seg i Nordisk råd til å etablere et eget Latin-Amerikainstitutt. Danmark skulle etablere et Asia- institutt og Sverige et eget Afrika- institutt. Våre naboland gjorde som de hadde forpliktet seg til. Det gjorde ikke Norge. Det er på tide at vi oppfyller våre forpliktelser og oppretter et Latin-Amerikainstitutt.

Den politiske ledelse i de aktuelle departementer kan i første omgang nedsette en gruppe for å utrede behovet. En slik gruppe bør være bredt sammensatt og blant annet bestå av representanter for norsk fagbevegelse og næringsliv, folk fra det politiske miljøet og akademikere innen forskjellige fagfelt som arbeider med Latin-Amerika.

Oslo Arbeiderparti vil:

- Henstille til regjeringen om å nedsette en bredt sammensatt komité til å utrede spørsmålet om et Latin-Amerikainstitutt.

8 - Rettferdighetsmerking av varer og tjenester – ”fair trade”

En stadig større del av produkter og tjenester som omsettes i Norge er importert fra utlandet. For å unngå at produsenter og tjenesteleverandører, uten en solid forankring i et rettferdig samarbeid med sine ansatte og sitt nærmiljø, skal få innpass med sine varer og tjenester i Norge foreslår Internasjonalt Forum at Oslo Arbeiderparti tar initiativ ovenfor regjeringen for å få igangsatt et offentlig program for rettferdighetsmerking av så vel varer som tjenester.

Rettferdighetsmerking kan gjennomføres gjennom en lovregulering hvor importører av varer og tjenester pålegges å kontrollere at den de handler med oppfyller våre kravspesifikasjoner.

Rettferdighetsmerking kan alternativt gjennomføres gjennom en frivillig ordning der importører av varer og tjenester merker sine produkter og dermed overlater til forbrukerne å sanksjonere hvis det i ettertid viser seg ikke å holde mål.

Vi må unngå at operatører som tar lett på menneskerettigheter, faglige rettigheter, dyrevelferd og miljøvern altfor enkelt slipper til på det norske markedet. For seriøse bedrifter og for forvaltningen bør et rettferdighetsmerket produkt eller tjeneste være et hedersmerke som skal etterstrebes –

9 - Ingen torturfly på norsk territorium

Den 13. desember 2005 kom den sveitsiske senator og leder for Europarådets komité for juridiske spørsmål og menneskerettigheter, Dick Marty, med en uttalelse hvor USA blir kritisert for å unnlate å av- eller bekrefte rapporter i media om landets frakt av fanger til land med liberal lovgivning rundt forhør av fanger.

Påstandene har blitt gjenstand for heftig tilbakevisning fra USAs utenriksminister Condoleeza Rice på hennes nylige rundreise i Europa, men kun ved uttalelser om at landet ikke ville tillate tortur. Konkrete forklaringer på flygningene, som er dokumentert av en rekke lands luftfartsmyndigheter, ble aldri fremført. Land nevnt i media har, blant andre, vært Norge. Forholdet, sammen med det kjente faktum at USA holder en rekke personer til fange i landets militærbase på cubansk territorium, har blant annet ført til at en rekke folkevalgte i USA har startet arbeid for å sikre at landet ikke involveres i virksomhet som er ensbetydende med tortur.

Oslo Arbeiderparti krever at norske myndigheter bringer klarhet i om det medfører riktighet at fly operert av amerikanske myndigheter med fanger på vei til andre land har landet på norsk jord. Videre krever vi klarhet i om det i så fall har vært med den hensikt å bruke uakseptable forhørsmetoder på fangene ved ankomst til destinasjonslandet for transporten. Spørsmålet rettes i første rekke Norges luftfartsmyndigheter, eventuelt i samråd med utenriksmyndighetene.

Hvis forholdet medfører riktighet bør dette føre til konsekvenser for den stat som eventuelt har brutt vårt lands eller internasjonal luftfartslovgivning samt eventuelt brutt internasjonale avtaler for behandling av fanger som Norge også er bundet til.

10 - En samlet norsk Nordområdepolitikk.

I Soria Moria-erklæringen heter det at Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen har i løpet av kort tid fått satt fokus på nordområdene og sikring av norske interesser i nord. Det er skapt forventninger om at dette blir fulgt opp med en kraftfull norsk nordområdepolitikk.

Elektronsaken viser at det norske kontrollregime i Barentshavet kan utfordres og vil bli utfordret. Norge må være ledende på kompetanse innen miljøvern, ressursbevaring og teknologi for å nyttiggjøre oss ressursene over og under havbunnen. Forvaltningen av disse naturressursene vil være et viktig norsk bidrag til internasjonal forståelse og aksept for Norges nordområdepolitikk.

Internasjonalt Forum vil derfor be Regjeringen legge vekt på at:

• Norge må samarbeide nært med vestlige, særlig europeiske land, for å finne løsninger på utfordringene i nordområdene. Norsk nordområdesatsing må også forankres i en aktiv europapolitikk.

• Det utvikles et sterkere samarbeid med Russland i nord for å sikre en forsvarlig ressursutnytting både av fiske- og energiressursene. Her har Norge og Russland store felles interesser.

• Norge bør bruke nordområdedialogene med vestlige land for å søke å oppnå forståelse og støtte for norsk syn på ulike suverenitetsspørsmål i nordområdene. Man bør kunne diskutere disse spørsmålene åpent i Norge og ikke feie dem under teppet.

• Det utformes en samlet norsk nordområdepolitikk der man finner fram til en avveiing mellom energihensyn og miljøhensyn som igjen kan gi grunnlaget for et nasjonalt kompromiss i denne saken. På samme måte som Arbeiderpartiet har vært arkitekten for å utforme nasjonale kompromisser i sikkerhetspolitikken, bør partiet føle et særlig ansvar for å utforme et kompromiss nordområdepolitikken kan hvile på.

• Det må utformes en nordområdepolitikk som et nasjonalt prosjekt. Politikken må ta særlig hensyn til interessene til den del av befolkningen som bor i nordområdene.

• Barentssamarbeidet bør bygges om slik at det kan bli et forum/verktøy for nordområdepolitikken. På Barentsrådets møte i 2008 bør miljø- og næringsministere fra alle berørte land møtes for å drøfte utviklingen av kjøreregler for energi- og ressursutvinningen i hele Barentshavet.

• Det bør settes i gang et rådslag om nordområdespørsmål i partiet.

Veien videre
I likhet med andre forumslag er Internasjonalt Forum et tilbud til de som ønsker å være med og drøfte temaer innenfor et saksfelt. Internasjonalt Forum har i økende grad tiltrukket seg medlemmer med stort engasjement og mye kompetanse når det gjelder utenrikspolitikk, internasjonale spørsmål, globalisering, nord-sør problematikk og sikkerhetspolitikk. Ikke bare frammøtet, men også aktiviteten i gruppene understreker dette.

Partiet er midt oppe i en organisasjonsdebatt og en iverksettelse av vedtekter besluttet på siste landsmøte. Internasjonalt Forum ber om at forumslagene fortsatt har sin naturlige plass i partiorganisasjonen.

Lyst til å være aktiv i arbeidsgruppene? Ta kontakt med gruppeleder, eller styret i Internasjonalt Forum!!