Du er her: Hjem → Om Oss → Forslag fra INFO
Forslag til Landsmøtet Styret i Internasjonalt Forum har vedtatt på møte 27. oktober å sende inn følgende forslag (10) til DNAs Landsmøte:
NORDOMRÅDENE OG FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKKEN.
Regjeringen har definert nordområdene som et viktig strategisk område i utenrikspolitikken, og har som mål at Norge skal lede an i utviklingen av nordområdene. Arbeiderpartiet mener at nordområdepolitikken må skape rammebetingelser for en utvikling som trygger nasjonal suverenitet, sikrer stabilitet og fremmer en forsvarlig forvaltning av ressursene. I tillegg skal nordområde-politikken sikre økonomiske interesser. Dette krever at Norge videreutvikler samarbeidet med Russland om forvaltning av fiskeriressursene og styrker kontakten med våre naboer og allierte.
Arbeiderpartiet mener at nordområdesatsingen også dreier seg om forsvars- og sikkerhetspolitikk i vid forstand. I et utvidet sikkerhetsbegrep må det legges vekt på klima og miljø og sosiale og økonomiske tiltak for å sikre stabilitet og utvikling. Derfor er det nødvendig med koordinering mellom mange sektorer og departementsområder i nordområdesatsingen.
Også Forsvaret har som en hovedoppgave å sikre stabilitet i våre nærområder, med særlig vekt på havområdene i nord.
I etterkrigstiden var hoveddelen av det norske forsvaret innrettet for å motvirke og forhindre et strategisk overfall på Norge. Denne trusselen er borte, men utfordringene Norge står overfor i Nordområdene er om mulig enda større. Der har Norge påtatt seg overvåkningsoppgaver overfor miljø og ressurser over havområder på størrelse med Vest-Europa. Det norske forsvaret kan selvfølgelig ikke dimensjoneres for full suverenitetshåndhevelse over disse områdene.
De viktigste oppgavene for det norske forsvaret i fremtiden, vil derfor være tilstedeværelse i Nordområdene for å overvåke havressurser og miljøet. En slik tilstedeværelse vil være viktig for å forhindre andre interessenter fri bevegelse og uhindrede muligheter til å forvalte disse områdene etter eget forgodtbefinnende. Samtidig vil Norges militære tilstedeværelse i Nordområdene være viktige også for det samarbeid og den kontakt Norge må ha med Russland for å finne løsning på de uavklarte spørsmål om grenser, miljøovervåkning og havressurser som fortsatt foreligger.
Til disse oppgavene vil Norge ha behov for militærstrategier og utstyr av topp internasjonal førstelinjes kvalitet til sjøs og i luften med sikte på å kunne møte overvåke og møte utfordringene på ethvert nivå.
Stoltenberg-I regjeringen startet en nødvendig omstilling og modernisering av Forsvaret. Dette arbeidet var riktig og nødvendig og må fortsette. Fokus må settes på gjennomføring av denne prosessen også i neste periode. Fleksible, utplasseringsbare og interoperable styrker både til sjøs, til lands og i luften er nødvendig for å kunne løse både kollektive forsvarsoppgaver og internasjonal og nasjonal sivil og militær krisehåndtering, blant annet i fredsbevarende styrker.
NORGES FORHOLD TIL ET MER SELVBEVISST RUSSLAND.
To av de viktigste satsingsområdene i utenrikspolitikken er en aktiv Europapolitikk og vårt forhold til Russland. Det er et mål å ha en Europapolitikk som både bidrar til et solidarisk og trygt Europa, og som mer offensivt ivaretar norske interesser overfor EU. Norge må også være deltaker og pådriver i mange av de prosessene som bidrar til å knytte øst og vest i Europa sammen, i tillegg til å være i dialog med EU og Russland.
Arbeiderpartiet mener det må være en viktig oppgave å videreutvikle forholdet til Russland, både når det gjelder nordområdepolitikken og i Regjeringens utenrikspolitikk generelt. Mange av utfordringene i nord kan bare løses gjennom russisk medvirkning og engasjement. Det er også i norsk interesse at Russland utviklinger og styrker demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Vi ser nå et mer selvbevisst og framoverlent Russland som har hatt store inntekter og en sterk økonomisk vekst de siste årene. På det politiske planet kan vi konstatere en hardere språkbruk som kan minne litt om språkbruken under det tidligere Sovjetunionen. Trusler om maktbruk er igjen blitt en del av russisk diplomatspråk. Også det russiske forsvaret har nytt godt av den økonomiske veksten.
Norsk politikk overfor Russland må være bygget på både samarbeid og fasthet. Langvarige og økende motsetninger mellom NATO og Russland vil ikke være i Norges interesse. Det er i vår interesse å arbeide for å dempe slike motsetninger. Det er også viktig at NATO-Russland-rådet fungerer bra.
Norge har god kontakt med EU om samarbeidet med Russland, bl.a. gjennom EUs nordlige dimensjon. Både EU og Russland deltar i Barentssamarbeidet. Østersjø-samarbeidet er også en viktig del av det Nord-europeiske samarbeidet. Samarbeidet om energi er et annet eksempel på praktisk samarbeid mellom Russland og Østersjø-landene om konkrete, kompliserte utfordringer.
Et mer selvbevisst Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge. Vi har et godt mellomstatlig forhold til Russland, og det er viktig at kanalene til Russland holdes åpne. Interessekonflikter og uavklarte folkerettslige spørsmål i våre nærområder må møtes med fasthet og forutsigbarhet. Norge må videreutvikle den politiske dialogen med Russland basert på praktisk samarbeid, godt naboskap, forutsigbarhet og våre egne interesser.
”NORGE SOM FREDSNASJON”
Norge bør føre en aktiv freds- og forsoningspolitikk. Fred som blir basert på rettferdighet og respekt for menneskerettighetene, er et gode for alle mennesker. Det hviler et ansvar på alle land til å bidra til at universelle rettigheter blir virkeliggjort, derunder retten til sikkerhet. Dessuten er det i norsk egeninteresse å bidra til en verden hvor folkeretten, globale traktater og gode, overnasjonale institusjoner garanterer et minimum av trygghet og rettigheter og forebygger aggresjon.
Vi lever i en verden med viktige maktsentra også utenfor Vesten. Sammen med nye potensielle trusler som klimaendringene og knapphet på energi, endrer dette trusselbildet også for Norge. Dette kan føre til nye voldelige konfrontasjoner, men det kan også gi mulighet til nye strukturer og samarbeidsmønstre. Norge bør utnytte sin posisjon som en betydelig energiprodusent med avansert teknologisk kunnskap til å ta initiativ til overnasjonalt samarbeid i klima- og ressurspolitikken.
Forsvaret har gjennomgått større omorganiseringer og moderniseringer de siste årene. Uansett hvilken form Forsvaret har og hvilke forpliktelser man tar på seg utenfor NATO-området, gjenstår det at hovedoppgaven er å sikre en militær tilstedeværelse som kan hevde nasjonale interesser i Norges nærområde også i framtiden. En særlig utfordring knytter seg til de store havområdene vest og nord for landet. For Norge vil det være en sentral oppgave å legge til rette for at økt aktivitet og skipsfart i Nordområdene skjer innen fredelige og multilaterale rammer. Den økte aktiviteten må ikke føre til en økt militarisering av området.
Sikkerhetspolitisk samarbeid med NATO-allierte er fortsatt en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk, særlig med våre tradisjonelt sett nærmeste og største samarbeidspartnere. Økt militært samarbeid med Sverige bør oppmuntres. Det kan imidlertid ikke erstatte NATO, men hilses velkommen som et supplement på det sikkerhetspolitiske området.
Norge vil bare ha marginal innflytelse i land og konfliktområder som ligger langt vekk. Vi må være forberedt på at mange konflikter og overgrep vil gå sin gang uavhengig av norsk engasjement. Likevel vil vårt bidrag ofte være mer enn ingenting og noen ganger kan det vise seg å være avgjørende.
Norge kan engasjere seg på flere måter:
- gjennom å bidra til fredsoperasjoner i FN-regi eller med FN-mandat,
- gjennom mekling i konflikter hvor partene ber om norsk hjelp,
- gjennom nedrustningsinitiativer
Fredsoperasjoner baserer seg ikke lenger bare på militær virksomhet. De omfatter også et vidt spekter av sivile tiltak som for eksempel bidrag til institusjonsbygging, overvåking av menneskerettighetene, politireform og reintegrering av tidligere soldater i det sivile samfunn. En fredsoperasjon i våre dager kan vare i tiår og spenne fra innsats av spesialtrente soldater til tradisjonelle bistandsarbeidere. Norge har meget begrensete militære ressurser å sette inn i fjerne strøk. Derimot besitter vi ikke ubetydelige ressurser til bistandsarbeid. En forutsetning for norsk engasjement i fredsoperasjoner er at det må foreligge et FN-mandat. Den militære delen av oppdraget må ofte overlates til andre organisasjoner enn FN, som for eksempel NATO, EU eller Den Afrikanske Union. Når Norge melder inn styrker til slike oppdrag, må det legges stor vekt på at lokalbefolkningen ikke oppfatter norske soldater som en del av en okkupasjonsstyrke men som soldater som trygger hverdagen. Det er selvsagt at norske styrker må holde seg ufravikelig til folkeretten og de konvensjoner som regulerer soldaters opptreden i krig.
Den mest omfattende innsats fra norsk side i fredsoperasjoner vil ofte være av sivil art. Naturligvis gjelder dette særlig etter at kamphandlingene har stilnet og hovedinnsatsen ligger på gjenoppbygging, fredsbygging og forsoningsarbeid. Man må være seg bevisst at for å ha effekt, vil det ofte kreves målrettet innsats over mange år koordinert gjennom FN. Dette har åpenbart konsekvenser for norsk innsats i andre land og områder.
Norge bør:
- støtte FNs fredsbevarende operasjoner og operasjoner med FN-mandat med betydelige midler
- bidra til integrert planlegging av militære og sivile innsatsfaktorer, men slik at det blir en tydelig grense mellom militær og sivil virksomhet i felt
- spille en førende rolle i FNs Fredsbyggingskommisjon
Norge har i de senere år blitt en relativt betydelig aktør når det gjelder mekling mellom stridende parter. Politiske og historiske forhold gir Norge enkelte fortrinn som fredsmekler. Det er imidlertid grunn til å understreke at våre muligheter til å sikre et godt resultat er meget begrenset. Dersom ikke alle parter i en konflikt selv er villige til å inngår kompromisser, kan ikke Norge øve noen innflytelse. Vi må være forberedt på at mange forhandlinger hvor Norge deltar ikke vil føre fram. Dette må ikke stille seg i veien for norsk imøtekommenhet overfor henvendelser om å mekle. Meklerrollen stiller oss også overfor dilemmaer. Ett av dem er tendensen til å holde seg nøytral i konflikter fordi meklerrollen krever nøytralitet. Det kan føre til at Norge forholder seg taus til overgrep og urettferdighet fordi man ikke vil forskusle muligheten til å komme i meklingsposisjon. Disse forholdene må veies mot hverandre i den enkelte situasjon, men Norge må aldri unnlate å påtale brudd på menneskerettighetene med den begrunnelse at det vil kunne skade muligheten til å mekle. Hvorvidt Norge skal gå inn i meklerrollen, avhenger av at de stridende parter uttrykker tillit til at Norge kan spille en konstruktiv rolle, samt av norsk kapasitet.
Norge bør:
- stille seg positiv til alle henvendelser fra partene i væpnete konflikter om å tilrettelegge for samtaler.
Nedrustningsarbeidet viser ujamn utvikling. På den ene siden er det foruroligende at arbeidet for kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning står i stampe. På den annen side har det skjedd et gledelig gjennombrudd i arbeidet med å forby klasebomber. Håndvåpen utgjør et spesielt problem som har fått altfor liten oppmerksomhet. De fleste mennesker som drepes i konflikter i dag, blir drept av håndvåpen i borgerkriger. Norge har i dag krav om sluttbrukererklæring for eksport utenfor NATO. Det er imidlertid et problem at enkelte NATO-land selger våpen og ammunisjon videre til tredjeland uten krav om slik erklæring. Salg og videresalg av håndvåpen skjer i dag uregulert i store deler av verden. Denne andelen bør i sterkere grad enn i dag reguleres, og det bør innføres internasjonale sporings- og registreringssystemer for samtlige håndvåpen.
Norge bør:
- være i front når det gjelder forberedelsene til tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i 2010.
- ta initiativ til en avtale om nedtrapping av produksjon og salg av de vanligste håndvåpen og andre lette våpen
- arbeide sammen med de øvrige allierte om å finne gode systemer for sluttbrukererklæringer også ved videresalg fra NATO-land
Kvinners deltakelse i fredsprosessen styrker mulighetene for å bygge en varig og stabil fred. Derfor er det viktig å arbeide for en langt sterkere deltakelse av kvinner på alle beslutningsnivåer i fredsbevarende operasjoner, konfliktforebygging, forhandlinger og fredsbygging.
Norge bør:
- være en pådriver internasjonalt for gjennomføring av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet
- aktivt følge opp den norske ”Handlingsplanen for Resolusjon 1325”
ELIMINERING AV ALLE ATOMVÅPEN:
FOR EN ATOMVÅPENKONVENSJON
Norge har i flere år spilt en pådriverrolle for ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning. Regjeringen fortjener ros for det arbeidet som er lagt ned for å komme fram til et forbud mot klasevåpen. Norge har også en lederrolle i det såkalte 7-landssamarbeidet, som skal utvikle samlende forslag om nye tiltak for ikke-spredning av atomvåpen fram mot neste tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen (NPT) i 2010.
Atomvåpen er i en særstilling når det gjelder død og ødeleggelser. For Arbeiderpartiet er det derfor et mål å fjerne alle atomvåpen.
Ikke-spredningsavtalen er selve grunnpilaren i arbeidet for å hindre spredning og sikre nedbygging. Arbeiderpartiet mener også at det må arbeides for å få til en egen atomvåpenkonvensjon, slik det allerede er en konvensjon mot kjemiske våpen og biologiske våpen.
Arbeiderpartiet mener at tiltak fra NATOs side kan gi en svært positiv signaleffekt fram mot tilsynskonferansen i 2010 og bidra til at atomnedrustningen kommer i gang igjen. NATOs toppmøte i Bucuresti satte i gang et arbeid med et transatlantisk charter som tar sikte på å danne grunnlaget for et nytt strategisk konsept. Arbeiderpartiet mener at Norge må arbeide for å endre NATOs atomvåpenstrategi i den prosessen.
Russland og USA er til sammen i besittelse av mer enn 95% av verdens atomvåpen. Det er viktig at de to atommaktene starter forhandlinger om ødeleggelse av taktiske atomvåpen og at man viderefører START-forhandlingene.
BESKYTTELSE AV MENNESKER PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER:
FOLKERETTSLIG DEFINISJON
Klimaendringene skaper nye flyktningproblemer. Naturkatastrofer, forørkning, flom, vannsmelting eller orkaner fører til store menneskemasser på midlertidig eller permanent flukt. Oxford University har regnet ut at 150 millioner mennesker kan være på flukt i 2050 som følge av klimaendringene.
Det finnes i dag ingenting i internasjonal lov og ingen FN-definisjon om klimaflyktninger. De faller mellom alle stoler og alle folkerettslige definisjoner. Hvis det er interne flyktninger i eget land, er det UNDP som har det humanitære ansvaret, har de krysset grenser, er det UNHCR som har hjelpeansvaret.
For at disse menneskene skal få nødvendige rettigheter, beskyttelse og assistanse er en internasjonalt anerkjent definisjon avgjørende. Et mulig forslag til definisjon av klimafordrevne er den Brian Gorlide fra FNs utviklingsprogram, UNDP, foreslo i 2007: ”Mennesker som er fordrevet fra eller som føler seg tvungne til å forlate sitt faste hjemsted fordi deres liv, levebrød og velferd er blitt utsatt for høy risiko som et resultat av negative miljømessige, økonomiske eller klimatiske prosesser og hendelser”.
Her er ingen referanser til om de fordrevne må ha flyktet til et annet land, at de må ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller at de flykter på grunn av krig, konflikt eller brudd på menneskerettighetene.
Arbeiderpartiet mener at Regjeringen må ta et initiativ til å komme fram til en internasjonalt anerkjent definisjon innen FN-systemet innen 2010.
TILTAK FOR OFRE FOR MENNESKEHANDEL
Arbeiderpartiets landsmøte i 2007 vedtok lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester. I tillegg vedtok landsmøtet en rekke tiltak og virkemidler for å redusere menneskehandel og få tidligere prostituerte inn i opplæring og arbeid.
Loven er et viktig gjennombrudd i kampen mot prostitusjon og et viktig stoppskilt mot uønsket adferd fra menn. Det er samfunnets formelle stadfesting av at mennesker ikke er til salgs i Norge. Det er en sammenheng mellom økt bruk av prostituerte, syn på kvinnelig seksualitet og andre typer vold mot kvinner. Det er markedet som skaper behov for prostitusjon. En lov med forbud mot å kjøpe sex vil være normgivende og tørke opp markedet, i tillegg til å hindre nyrekruttering av prostituerte.
Det er også avgjørende at vi bistår dem som har havnet i prostitusjon eller er ofre for internasjonal menneskehandel. Arbeiderpartiet vil derfor aktivt følge opp vedtakene fra forrige landsmøte og vil særlig peke på følgende tiltak:
1. Det må utarbeides individuelle, målrettede og skreddersydde opplærings-, utdannings- og kvalifiseringstilbud for prostituerte.
2. Landsmøtet vedtok rus- og rehabiliteringstiltak på gateplan som sørger for en helhetlig tiltakskilde for å redusere prostitusjon som følge av rus.
Mange av de norske prostituerte er rusmisbrukere. Derfor er dette tiltaket helt nødvendig og må også sees i sammenheng med oppgradering av rusomsorgen generelt og rusmottak i Oslo spesielt.
3. Utvide refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel i tråd med menneskehandelplanen, og forenkle muligheten for opphold og asyl. Jenter som innvilges asyl vil også automatisk få arbeidstillatelse og komme inn under de vedtatte tiltakene.
Dette er delvis vedtatt ved revisjon av utlendingsloven. Men det er behov for midler til å få det til å fungere.
Ofre for menneskehandel må også sikres beskyttelse fra sine bakmenn.
4. Formalisere helse og sosiale rettigheter til ofre for menneskehandel som får innvilget refleksjonsperiode (mange kommuner nekter å gi kvinnene økonomisk bistand).
5. Det utvikles flere trygge bosteder med tilpasset oppfølging for ofre for menneskehandel.
6. Det settes av midler til informasjonskampanjer som retter seg mot menn som kjøper sex.
7. En del av de vedtatte internasjonale tiltakene er under arbeid. Et viktig tiltak er arbeid for å redusere rekruttering i opprinnelsesland. Dette bør drøftes som en del av både utenriks- og bistandspolitikken. Det samme gjelder det å sikre mulighet for trygg retur og reetablering i hjemlandet.
Utenriksdepartementet arbeider med en Stortingsmelding om etiske kjøreregler for norske bedrifters etablering i utlandet. Forbud mot sexkjøp ligger inne der som ett kriterium.
8. Norge må øke støtten til organisasjoner som ILO, OSSE og FN-organer øremerket til arbeidet med menneskehandel.
ET ABSOLUTT FORBUD MOT TORTUR GLOBALT!
Alle mennesker må omfattes av et absolutt forbud mot torur. Vi kan ikke akseptere noen form for ”slingringsmonn” der for eksempel i statsforvaltningen i enkelte land aksepteres at det brukes forhørsmetoder som pr. definisjon er tortur.
Selv i nordiske land blir det stadig påvist kritikkverdige forhold i samband med bruk av politiarrest (”glattcelle”). Internasjonalt har land, som for eksempel Italia og Storbritannia, ved gjentatte anledninger krevd at det må være mulig for en stat å veie risikoen terrormistenkte utgjør mot den nasjonale sikkerheten mot mistenktes beskyttelse mot tortur. Å måle en persons potensielle sikkerhetsrisiko mot nasjonalstatens rett til å bruke tortur - er umulig (og ulovlig) og strider mot noen av de mest grunnleggende menneskerettighetene.
Norge må aktivt påpeke og forfølge brudd på torturforbudet globalt, kontinuerlig, - ikke passivt akseptere at forbundet uthules og bagatelliseres. Muligens må det tas initiativ for å opprette en internasjonal domstol som skal kunne dømme, og iverksette etterforsking, i saker der tortur er benyttet.
MENNESKERETTIGHETER I IRAN
I følge rapporter fra EU, FN og menneskerettighetsorganisasjoner blir menneskerettighetssituasjonen i Iran stadig verre:
- Antall henrettelser har økt betraktelig i de siste årene: 177 personer ble henrettet i 2006, 317 i 2007 og hittil i år er det minst 225 som har blitt henrettet i Iran. Disse tallene er basert på offisielle iranske media og de reelle tallene kan derfor være høyere.
- Iran er på verdenstoppen når det gjelder dødsstraff til mindreårige. Ifølge en rapport fra Human Rights Watch var Iran ansvarlig for henrettelse av 26 av totalt 32 mindreårige verden over. I 2007 var det tre land som henrettet mindreårige lovbrytere. Disse var: Yemen (1), Saudi Arabia (2) og Iran (9). Hittil i 2008 har minst 6 mindreårige lovbrytere blitt henrettet i Iran. Over 150 mindreårige venter på dødsstraff i iranske fengsler. Iran har ratifisert FN’s barnekonvensjon som forbyr dødsstraff til forbrytelser som begår under 18 års alder. Denne konvensjonen er rettslig bindende, men Iran’s stadige brudd på denne konvensjonen har så langt ikke hatt noen rettslige konsekvenser for landets myndigheter.
- Iranske myndigheter fortsetter forfølgelse og fengsling av religiøse minoriteter, studentaktivister, kvinnerettsforkjempere, journalister, bloggere og arbeidere. Det gir grunn til ytterligere bekymring at Irans nasjonalforsamling skal behandle et nytt straffelov som skal gi ”dødsstraff for internett-forbrytelser” og som gjøre det enklere å gi dødsstraff for konvertering
Vi må:
· Ta initiativ til en internasjonal allianse (som består av både vestlige land, Russland og land i regionen) som setter press på myndighetene i Iran for å: 1) stanse umiddelbart henrettelse av mindreårige, 2) fjerne alle dødsdommer som er gitt for ”forbrytelser” som er begått som mindreårig, 3) øke den strafferettslige lavalderen fra dagens grenser (9 for jenter og 15 for gutter) til 18 slik det er skrevet i FNs barnekonvensjon. Det samme gjelder Saudi-Arabia og Yemen
· Mobilisere verdenssamfunnet til å sette press på Iran for å respektere menneskerettigheter og for å forhindre at den nye straffeloven vedtas
· Betinge alle økonomiske forbindelser i en forbedring i menneskerettighetssituasjonen i landet
· Øke kontakten med opposisjonelle, menneskerettighetsforkjempere, kvinnebevegelsen og studentbevegelsen
VERDEN ER AVHENGIG AV AT DET OPPNÅS FRED MELLOM PALESTINERE OG ISRAELERE
1. Levekårene for befolkningen både i Gaza, Øst-Jerusalem og på Vestbredden har blitt dramatisk forverret. Internasjonale organisasjoner (Amnesty International og Care) rapporterer om at den humanitære situasjonen i området er den verste siden den israelske okkupasjonen startet i 1967. Om lag 1.1 av 1.4 millioner palestinere i Gaza er avhengige av matvarenødhjelp. 75.000 av de 110.000 som jobbet med privat næringsvirksomhet før den israelske blokaden, står uten arbeid. Tilgangen på grunnleggende velferdstjenester, som medisinsk hjelp og utdanning, har blitt svært mye dårligere.
Vi kan ikke godta at blokaden, som rammer så mange uskyldige mennesker – ikke minst barn – får lov til å fortsette. Vi mener at den bidrar til økt motstand mot fredsforhandlinger med Israel, og dermed til å undergrave muligheten for en fredelig og rettferdig løsning på konflikten. En slik utvikling er verken i palestinernes eller i israelernes interesse på kort eller lang sikt.
Vi må:
· legge press på Israel og det internasjonale samfunn for å få opphevet den israelske blokaden av Gaza
· øke den humanitære bistanden til den palestinske befolkningen i Gaza og på Vestbredden
· legge press på Israel og det internasjonale samfunnet for å få opphevet kontrollstasjoner inne i og inn til den okkuperte Vestbredden med Øst-Jerusalem, og som hindrer intern mobilitet og mobilitet inn/ut av Vestbredden, og som er helt ødeleggende for nærings- og arbeidsliv og studier for de palestinske innbyggerne. ’
2. Humanitær hjelp er viktig, men vi erkjenner at det ikke vil bli fred i Midtøsten uten at det framforhandles en politisk løsning som det palestinske folk kan akseptere og godta. En slik løsning må bygge på vedtak i FN, særskilt resolusjonene 242 og 338, om at Israel skal trekke seg tilbake til grensene fra før krigen i 1967 og at det opprettes en palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza. Vi oppfordrer USA til å bidra maksimalt til en rettferdig to-statsløsning mellom Israel og Palestina. Begge parter har krav på fredelige og anstendige liv.
En forutsetning for å få til en slik løsning, er at den folkerettsstridige utplasseringen av israelske bosetninger på palestinsk land opphører, og de bosettingene som er reist må fraflyttes. Byggingen av muren må stanses umiddelbart og den muren som er reist må rives. Palestinerne må på sin side avstå fra korrupsjon, indre væpnet kamp og stoppe alle typer militære angrep.
Vi må:
· Legge press på Israel for umiddelbart å:
o løslate de om lag 10.000 palestinerne som sitter fengslet uten lov og dom
o åpne grensene til de palestinske områdene, slik at næringsvirksomhet kan komme i gang og folk får arbeid
o stanse byggingen av muren
o stanse utplasseringen av israelske bosetninger i de okkuperte områdene
· Ta initiativ til at det utplasseres internasjonale observatørstyrker fra NATO og EU i de palestinske områdene
· Ansvarliggjøre Israel, bilateralt og i internasjonale fora, for de menneskerettighetsbrudd som det palestinske folk utsettes for og som Israel som okkupasjonsmakt er ansvarlig for i henhold til Geneve-konvensjonene
· Ta initiativ til en internasjonal fredskonferanse om den palestinsk – israelske konflikt, med sikte på å få i gang forhandlinger mellom partene
Kvinner og utenrikspolitikk
Arbeiderpartiet mener det er viktig å sikre kvinneperspektivet i norsk utenrikspolitikk. Et gjennomgående, bredt kvinneperspektiv vil gjøre norsk utenrikspolitikk mer effektiv, og ikke minst fremme viktige norske verdier.
I den praktiske utøvelsen av politikken har kvinneperspektivet lett for å bli mistet av syne, selv om intensjonene er gode. Arbeiderpartiet ønsker at likestillings- og kvinneperspektivet må inn som en naturlig del av alle områder av utenrikspolitikken. Både menn og kvinner som representerer staten Norge, bør ha dette i tankene. Når norske delegasjoner sendes ut i verden, må de gjenspeile likevekt mellom kjønnene. Dette naturliggjør begge kjønns deltakelse i debatt og forhandlinger, og skaper rollemodeller. Kvinnelige politikere og andre samarbeidspartnere må bevisst synliggjøres. Det må også legges til rette og arbeides aktivt for at flere kvinner blir trukket inn som aktive deltagere i freds- og forsoningsprosesser, i olje-, gass- og energiprosesser og i den globale innsatsen for å stoppe miljøforurensningen. Kvinneorganisasjoner og nettverk i samarbeidsland vil være naturlige samarbeidspartnere i denne forbindelse. Norge bør bidra til skolering og trening av kvinner, med tanke på en slik deltakelse. Kvinner er sentrale aktører i sine lokalsamfunn. All bistand som har økonomisk utvikling som mål, har større sjanse til å lykkes dersom kvinner er aktive deltakere i prosessen.
Arbeiderpartiet ønsker å peke på en del områder hvor vi mener at det er mulig å få fram et tydeligere kvinneperspektiv:
HANDEL OG ØKONOMISK POLITIKK
Ethvert tiltak innenfor fagområdet handel og økonomisk politikk bør analyseres i et kvinneperspektiv. Dette omfatter bl.a. WTO-forhandlinger, bilaterale handelsavtaler, EFTA-avtaler, Norfunds investeringer, norsk eksport og utenlandsinvesteringer gjennom f. eks pensjonsfond utland. Kvinneperspektivet må også inkluderes i de tilhørende etiske retningslinjene. Et tydeligere og mer bevisst kvinneperspektiv bør inn når det benyttes økonomiske og handelspolitiske virkemidler overfor utviklingsland.
Mikrokreditt-finansiering av småbedrifter er meget positivt, da dette ofte tilgodeser kvinnelige gründere som starter i det små som vareprodusent eller tjenestetilbyder. En forutsetning er at disse lånene skal ha en rente som ligger under gjeldende bankrente.
Oppstart av et norsk mikrokredittfond skal ikke ha høyere rente for tilbakebetaling enn gjeldende bankrente.
RETTIGHETER TIL LAND OG JORD
Det må arbeides for aksept av kvinners juridiske rettigheter til land og jord.
FAGLIGE RETTIGHETER
Forholdene må legges til rette for kvinnearbeidsplasser også i typisk tradisjonelle mannsyrker. De forskjellige sektorene må analyseres i et kvinneperspektiv; hvilke konsekvenser forskjellige løsninger vil ha for kvinner, og om lønnsnivået for kvinner er akseptabelt. Norske selskaper utenlands må i den grad det er mulig pålegges etiske retningslinjer som også har innebygd et kvinneaspekt. Eventuell etablererstøtte fra staten må også tildeles med et kvinneperspektiv som en del av utvelgelseskriteriene.
NORDOMRÅDEPOLITIKKEN
I forbindelse med Nordområdepolitikken skal tiltak innenfor utviklingen av Nordområdene, vurderes med henblikk på kvinners deltakelse i prosessene. Kvinneperspektivet må likeledes inngå som en naturlig del av alle områdene som for eksempel helse- og sosialområdet, miljø-, olje-, gass-og energiområdet og utviklingen av samferdsel/transportsektoren.
TRAFFICKING
Innsatsen for å stoppe salg av kvinner og barn må intensiveres i alle fora.
Arbeidet med å kriminalisere kjøp av sex henger sammen med internasjonal trafficking, der kvinner og barn er blitt handelsvarer for tunge, internasjonale kriminelle nettverk. Kvinnene kidnappes, lokkes, lures og trues til prostitusjon i andre land hvor de utsettes for grove overgrep, voldtekter, mishandling og i en del tilfelle regelrette drap. Loven om forbud mot kjøp av sex som antas å tre i kraft fra 1.1.2009 i Norge, er et godt tiltak i arbeidet for å stoppe internasjonal menneskehandel og kjøp av sex. Norge må gå foran i arbeidet med å få til et slikt forbud i flere land. Norge må arbeide aktivt for å få til et internasjonalt lovverk for å sidestille handel med kvinner og barn med andre forbrytelser mot menneskeheten, med internasjonal rettsforfølgelse av kvinneslavehandlere på linje med krigsforbrytere.
KULTUR
Utenriksdepartementet har en sterk kultursatsning. Også her bør det tilstrebes høyere kvinneandel og spredning av likestillingstankegangen. Tiltak som ”Noras døtre” og ”Kvinner kan kurser” er meget positivt. Det bør vurderes å gi støtte til kunstnere som fremmer likestilling i sine arbeider.
MILJØ/KLIMA
Kvinner må involveres som premissleverandører i miljøpolitikken. Det bør legges vekt på å motta høringsuttalelser fra forskjellige NGOer og mer uformelle interessegrupper, der kvinner er engasjert. Opplæringsprosjekter bør rettes i større grad mot kvinner. Planer for økt tilgang på ferskvann og handlingsplaner for miljø som er delfinansiert av Norge, må evalueres i et kvinneperspektiv.
OLJE/ENERGI-POLITIKK
Norge er en relativ stormakt på dette området, og en aktør som har stor påvirkningsevne. Konsekvenser av utvinning og nye prosjekter bør analyseres også i et kvinneperspektiv. Delegasjonene som er ute og forhandler må ha en bedre kjønnsbalanse. Dette gjelder ikke minst byråkratiet. Faglige kompetanseoverføringsavtaler må tilgodese kvinner. Kvinnerettede arbeidsplasser og utdanningsstipender for kvinner er andre mulige tiltak. Oil for Development-programmet må få et tydeligere kvinneperspektiv.
SIKKERHETSPOLITIKK
Kvinneperspektivet må trekkes inn i sikkerhetspolitikken. Sikkerhetspolitikk dreier seg om grunnleggende rammebetingelser for et samfunns utvikling. Flere kvinner må trekkes inn i generelle sikkerhetspolitiske debatter, møtevirksomhet og andre sikkerhetspolitiske aktiviteter, bl.a.. arbeidet for å redusere bruk av håndvåpen og klasebomber.
NEDRUSTNING
Som FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 påpeker, er ikke kvinner bare ofre i krig og konflikt, men spiller i mange sammenhenger også aktive roller. Meglere og forhandlingsdelegasjoner bør bevisstgjøres rundt dette. Det er viktig at begge kjønn er representert i forsonings- og demokratiseringsprosesser. Det bør settes et større fokus på seksualisert vold, og kvinnelige barnesoldater, som ofte har en dobbeltrolle i styrkene som ”gledespiker”. Personell av begge kjønn må være representert i norske bidrag til internasjonale fredsoperasjoner. Menneskerettighetsdialoger må føres med begge kjønn. Kvinners rettigheter er ikke noe annet enn eller noe underordnet allmenne menneskerettigheter.
Internasjonale problemstillinger som grenseoverskridende kriminalitet og trafficking må høyere på dagsorden.
DEMOKRATISERING OG POLITISK DELTAGELSE
”Kvinner kan kurs” er et viktig bidrag for å bevisstgjøre og utdanne flere kvinner til politisk deltagelse. Kvinnekonvensjonen kan danne grunnlag for menneskerettighetsdialoger. Større fokus på politiske menneskerettigheter, særlig for kvinner som ofte har annen status enn menn i f. eks rettsvesen.
FORSKNING OG UTDANNING
Det synes å være en sammenheng mellom kvinners rettigheter og økonomisk vekst og velferd. Det bør bevilges flere forskningsmidler som kan kartlegge og belyse slike sammenhenger. .
Det må arbeides for at jenter og gutter sikres lik rett til utdanning på alle alderstrinn ved å støtte opp om den offentlige skolen. Særlig støtte bør gis til jenteskoler. Pensum på skolene bør inkludere utdanning i menneskerettigheter, som jo også er kvinners rettigheter. Man må arbeide for å bryte ned det kjønnsdelte yrkesvalget, og sikre jenters rett til videregående og høyere utdanning utover grunnopplæring.
Kvinneperspektiv må sterkere inn i forskning på internasjonal politikk, særlig demokratiseringsprosesser.
HELSE
Problematikken rundt seksuell og reproduktiv helse må fremmes i FN. Arbeidet med å få ned mødredødeligheten må intensiveres. Informasjonskampanjer om fenomener som fistula må intensiveres. Arbeidet mot kjønnslemlestelse, som i tillegg til alle andre negative konsekvenseer også ofte fører til problemer ved fødsler, må fortsette.
Det bør settes større fokus på rettighetsperspektivet og kvinners kontroll over egen kropp. Dette kan bl.a. bremse HIV/AIDS spredningen, ved at kvinner tør å stille krav om kondombruk. Abort og bruk av prevensjonsmidler må avkriminaliseres. Informasjonskampanjer og forskning på området må finansieres.
| 
Styret
Utskriftsvennlig utgave
Arbeiderpartiet
