2. Brasil som partner for norsk næringslivssamarbeid

v/ Harald Martinsen, prosjektleder for Brasil i NHO og tidligere sjef for Norsk Hydro i Brasil.

Martinsen åpnet med en innrømmelse om at han hadde forelsket seg i den brasilianske kulturen – som han opplevde som en spennende kontrast til vår.  Norge og Brasil har mer enn 150 års tradisjoner for handelssamkvem. Allerede i 1854 anløp det første handelsskipet med baccalão.  I lasten tilbake til Norge var det kaffe og sukker.  I dag har norsk klippfisk en markedsandel på 80 % i Brasil.  Mange brasilianerne vet om Norge pga at baccalaoen de elsker å spise kommer derfra. 

Gjennom 1900-tallet har Brasil vært igjennom både diktatur og økonomisk vanskelige tider med hyperinflasjon.  Brasil ble sett på som en ung og løfterik nasjon, uten at det riktig ’tok av’.   Mens Fernando Henrique Cardoso var finansminister i 1993 gjennomførte han Plano Real, og deretter devaluering og den brasilianske ’cruseiro’ som ble erstattet med ’real’.  Dette førte til en stabilisering av økonomien.  I 1994 vant Cardoso presidentvalget og ble sittende i to perioder til 2002.  -Cardoso fikk orden på økonomien, og president Lula fikk orden på de sosiale forholdene, ifølge Martinsen. Den sittende presidenten, Dilma Rousseffs (2009-2012) største utfordring, er utdanning, etter Martinsens mening, som har håp om at Dilma vil ta nødvendige grep.

Uttrykket BRIC ble første gang benyttet i en artikkel publisert av investeringsbanken Goldman Sachs i 2001.  I artikkelen fra 2001 ble det slått fast at økonomien i Brasil, Russland, India og Kina vokser raskt. På bakgrunn av dette ble det framsatt en hypotese om at i løpet av 50 år vil økonomien for BRIC-landene bli like stor som USAs økonomi.

Brasil er verdens nest rikeste land målt i naturressurser og har opplevd en eventyrlig økning i råvareeksporten, bl.a. pga etterspørsel fra framvoksende økonomier som Kina. Den bilaterale handelen er tidoblet siden tusenårrskiftet og det kinesiske markedet har blitt enda viktigere under den økonomiske krisen, som avtager for Brasils landbruksprodukter, olje og mineraler, bl.a. understreket av at Kina i april 2009 gikk forbi USA som Brasils største handelspartner.

Et par norske selskaper var tidlig ute med å etablere seg i Brasil;  Lorentzen på 50-tallet og Hydro på 70-tallet. Aker ble også nevnt. På 1990-tallet og begynnelsen av 2000 var det dårlige tider for norsk næringsinteresser i Brasil.  Derav ble det norske Generalkonsulatet i Rio endog nedlagt (2001-2002). Dette sier noe om en verden hvor endringer skjer  utrolig raskt.  Men hva var det som fikk det hele til å snu?  Ifølge Martinsen var statsbesøket i 2003 hvor seks ministre deltok sammen med en stor handelsdelegasjon, en megasuksess.  President Lula hadde nettopp overtatt som president.  Han ble møtt av et skeptisk næringsliv som var svært usikre på hva slags næringspolitikk man kunne vente av en president med radikal fortid.  Men ifølge Martinsen viste frykten å være ubegrunnet. Lula var for økonomisk vekst – mer å fordele, sosialisme på latinamerikansk.  Lula foretok flere genistreker i forhold til økonomisk vekst og politikk, ifølge Martinsen.  Han ville styrke selvfølelsen til brasilianerne.  Han sa at Brasil skulle være ledende i Sør-Amerika.  Ifølge Martinsen var Lulas åtte år med makten en gjennomgåene suksess. Og i forhold til næringslivet var denne perioden avgjørende viktig. 

Olje – og gassindustrien, inkludert offshore-virksomheten er svært viktig for norske firmaer.  Utviklingen av en olje- og gassindustri i Brasil falt sammen med at den norske produksjonen i Nordsjøen begynte å gå ned.

Utarbeidingen av Brasil-strategien var en veldig god prosess, ifølge Martinsen.  -Grunnlaget for strategien er begge lands komparative fortrinn og at vi har noe å tilføre hverandre.  Foruten det historiske handelssamarbeidet, er det viktig med et edruelig forhold til hva en kan få til.  Martinsen pekte på muligheter i lys av at Brasil

-har stor og voksende økonomi (4-6% årlig vekst i BNP).  Blant verdens ti største produsenter av en rekke industriprodukter og råvarer, bl.a. jernmalm, tremasse, papir, bauxit.

- er blant verdens 7-8 største bilprodusenter

- har en mangfoldig, sterk økonomi – dominerende i Latin-Amerika

- er olje- og gassprodusent.  De store funnene utenfor Rio-São Paulo på store dyp (’pre-sal’) vil trolig gjøre Basil til en av verdens største olje- og gassprodusenter om noen år.

Martinsen trakk fram noen sektorer som i hht Brasil-strategien anses som særlig viktige for norsk næringsliv: olje og gass, maritim industri, metallurgisk industri, miljøteknologi, fisk og sjømat, fornybar energi, forsvarsindustri, fiskerier og akvakultur, kunstgjødsel.

-Nå er det oppfølgingen vi venter på, uttaler Martinsen.  I hht Brasil-strategien er lista med aktiviteter og oppfølgingstiltak lang. 

3. Trepartssamarbeid Norge-Brasil

v/ Diis Bøhn, Internasjonal avdeling, LO

Diis Bøhn understreket at LO og NHO er omforente i sin dialog med partnerorganisasjonene i Brasil.

Brasil har verdens sjette største arbeidsstokk på 104 millioner. Hele 66 % er i tjenesteytende sektor, 20% i landbruket og 14% i industrien, foruten en betydelig uformell sektor.

Selv med jobb, er lønna ofte ikke til å leve av. Arbeidsløsheten er stor særlig blant ungdom. Mangel på utdannet arbeidskraft er en betydelig utfordring.  Samtidig har ”Bolsa Familia” (en avansert form for barnetrygd) bidratt til å løfte mange ut av fattigdom. 

LOs partner i Brasil siden 1990-tallet har vært Central dos Trabalhadores (CUT/1983), som Bøhn betegnet som et rigid og gammeldags system, med sju millioner betalende medlemmer, foruten 20 millioner landarbeidere (jordløse) og folkelige organisasjoner som er tilknyttet CUT.  Lula var med på grunnleggelsen av CUT. 

I 2006 startet NHO og LO et trepartssamarbeid, eller en sosial dialog mellom partene i arbeidslivet i Norge og Brasil.  Da Erik Solheim som utviklingsminister første gang besøkte Brasil høsten 2006, inviterte han med LO og NHO.  Dette var starten på NHO og LOs samarbeid om et ”Forum for sosial dialog Norge-Brasil”.  UD, Norges ambassade i Brasilia og Generalkonsulatet i Rio de Janeiro har spilt en viktig rolle som facilitatorer mellom møtene.  Partene på brasiliansk side har foruten CUT, vært Conselho Nacional da Industria (CNI), som er næringslivets hovedorganisasjon i Brasil, samt Presidentens kontor. 

Ifølge Diis Bøhn har veien fram vært ’kronglete’.  Det har vært skifte av personer på begge sider. Men president Lula var personlig interessert i framdriften og utviklingen av trepartsdialogen.  Dette var trolig avgjørende for å holde dialogen i gang på brasiliansk side.  Under statsminister Stoltenbergs besøk i Brasil høsten 2008 var dette også et tema han tok opp med president Lula, som sannsynligvis også bidro til å løfte samarbeidet videre.   Forhåpentlig vil Dilma Rousseff se verdien av dialogen.  Kontinuitet er en utfordring, bl.a. ved skifte av byråkrati ved hvert regjeringsskrifte.  Men det er avholdt to konferanser i 2008 (i Brasil) og 2010 (i Norge), og den neste konferansen planlegges avholdt i mars 2012 (i Brasil). 

Ifølge Diis Bøhn er det blitt lagt et grunnlag for en god samtale mellom de brasilianske partene (CUT –CNI) gjennom at de har møttes i en annen setting enn hjemme. 

Dessuten har både LO og NHO hver på sin side kontakt med sine søsterorganisasjoner.  For LOs del har dette  bestått i politisk kontakt, forskningssamarbeid om arbeidsforhold og samarbeid på norsk-eide bedrifter i Brasil, bidra til bedre samarbeid mellom ansatte og ledelse, og samarbeid mellom ansatte i Brasil og Norge.

Arbeidslovene er fra 30-årene.  Dagens korporativistiske organisasjonsstruktur ble fastlagt i 1931. Kun en forening har forhandlingsrett på hver arbeidsplass. I 1988 ble det besluttet at staten ikke lenger kan blande seg inn i fagorgniseringen, men organisasjonene må registrere seg hos myndighetene for å få legitimitet og alle må være medlemmer av en fagorganisasjon, med noen unntak. Både arbeidsgiver og ansatt må betale en avgift, enten man er organisert eller ikke, som tilsvarer en dagslønn.

Den korporativistiske organisasjonsstrukturen har medført at det er over 7000 fagforeninger i Brasil.  Over halvparten tilhører ikke noen landsorganisasjon.   Kollektive avtaler ble ikke formelt anerkjent før i grunnloven av 1988.

Diis Bøhn sier det er viktig for norske eiere å være forberedt kulturen som er annerledes enn på norske arbeidsplasser. Hver bedrift har et utvalg for helse, miljø og sikkerhet (CIPAV), som til en viss grad kan fungere som en klubb, men formelt sett er det den geografiske foreningen som har forhandlingsrett, som ikke befinner seg på bedriften.  Dialogen føres med eksterne representanter som ofte har mange andre å forholde seg til.

-Dette skaper utfordringer for oss som kommer med norske erfaringer om konsultasjon og samarbeid på arbeidsplassen, understreker Bøhn.  Hun viser til at dette skaper store problemer for norske selskaper som ønsker dialog, men ikke fant noen å snakke med.  Det tok tid å skjønne det.  Men  Bøhn legger til at det er krefter i Brasil som ønsker forandring.

Hydro i Brasil er et eksempel på hvordan et norsk selskap kan gå foran og vise vei. Da Hydro kjøpte Vale, Brasils største selskap, møtte man et ansatt-miljø som var fiendtlig overfor ledelsen.  Hydro inngikk en global rammeavtale  som bygger på ILOs kjernekonvensjoner, med  NOPEF/Fellesforbundet (i Norge) og  IE/ICM (i Brasil) om prinsipper som skal gjelde i alle land for alle ansatte, også nederst i leverandørkjeden – bl.a. har alle rett til å organisere seg.    Det er å håpe at dette vil bedre samarbeidet mellom ansatte og ledelse. 

Da Hydro tok kontroll over Adubos Tevo i 2000 førte det til et kulturskifte.  Medlemmene i forbundet Sindifértil erfarte at selskapet var mer åpent for fagbevegelsen og at det ikke var noen diskriminering av organiserte arbeidere.

LO-NHO håper at dette bidrar til god ’reklame’ for arbeidsrelasjoner i Norge og at dette kan få en smitteeffekt i Brasil. 

Diis Bøhn fortalte at mange misunner at man i Norge har så kort vei mellom ledelse og ansatte.  CUT er i en lignende situasjon som LO har vært i mange år med muligheter for å få utrettet ting sammen med regjeringen.  Man planlegger nå en tredje runde med møter og konferanse i 2012.  LO er innstilt på å fortsette sitt samarbeid med CUT.  Diis Bøhn mener at man nå har mange kanaler inn som gjør at LO-NHO kan bidra til å gjøre forholdene for de ansatte bedre.  Men det er et problem både for de ansatte og ledelsen at en ikke har en klubb og tillitsvalgte på gulvet i bedriften.

Referert av Evelyn G. Hoen

Brasil Country Profile fra BBC.