Det ble vist til mange rystende eksempler på høyreekstreme påstander på Internasjonalt Forums møte 28.november. Likevel, noe av det viktigste som ble sagt stod kanskje Vegard Wennesland for, lederen av AUF i Oslo, da han pekte på at møtets tittel pekte på ”framveksten av ekstremisme i Europa” – ikke bare høyreekstremismen men også religiøs ekstremisme som definitivt er til stede i Europa liksom i andre verdensdeler.

 

Wennesland, som selv var på Utøya den 22. juli, tok utgangspunkt i terrorhandlingen og advarte mot å slå seg til ro med at det bare var en isolert, gal manns verk. Ingen andre enn gjerningsmannen skal gis skylden for handlingene, men vi må ikke glemme at han fant næring i et ekstremistmiljø som boltrer seg på enkelte nettsteder og i kommentarspaltene i dagsavisene. Debattklimaet har ikke blitt bedre etter 22. juli. Noen ganger kan man lure på om det ikke fins noen grense for ytterliggående uttalelser.

 

Delta i debatten !

 

Wennesland gikk deretter over til å karakterisere miljøet som sprer høyreekstreme synspunkter. Han understreket at det ikke er mye å være redd for, fordi nivået på argumentasjonen ikke er imponerende. Riktignok kom han med en advarsel: ikke gi bloggere og høyreekstreme kommentatorer skylda for terrorhandlingene 22. juli.  Det er en avsporing. Men det er et problem at de inntil nylig ikke har blitt tatt på alvor men har hatt anledning til å holde på i sine egne rom hvor de sprer myter og hisser hverandre opp; noen ganger på et helt forfeilet grunnlag. Når de ikke blir motsagt, fester feilaktige påstander seg i bevisstheten som sannheter.

 

Det mest aktuelle temaet for tiden ser ut til å være anti-islamisme. En grunnleggende oppfatning er at islam er en voldelig religion som sprer seg hurtig og i henhold til en plan om at islam skal overta hele Europa, og det vi anser som europeiske kjerneverdier skal undertrykkes. Tar du til orde mot det, blir du kalt naiv. Du har blitt lurt av muslimer som lyver med god samvittighet fordi Koranen gir dem rett til å lyve. Dette er en blanding av groteske overdrivelser og misforståelser. Problemet er at hvis disse påstanden blir stående uimotsagt og gjentatt tilstrekkelig ofte, vil folk flest komme til å tro på dem, og spiren er lagt til dyp motvilje mot muslimer i sin alminnelighet. Følgene av det vil bli splittelse i folket, mer hat og mer ekstremisme av forskjellig slag.

Øyvind Strømmen fulgte opp med å skissere båndene mellom den gamle fascistbevegelsen i Europa og høyreekstremismen i dag.  Han gjennomgikk partier som Jobbik i Ungarn, Alleanza Nazionale i Italia,  Front National i Frankrike, NPD i Tyskland, UDC i Sveits og Vlaams Belang i Belgia.

 

Høyreekstremisme er altså ikke et spesielt norsk fenomen men europeisk. Typisk er det at de bygger på misnøye med tingenes tilstand i hjemlandet og angriper grupper de mener har skylda for situasjonen; enten det er jøder, sigøynere eller muslimer. I de senere år har frykten for islamisering av Europa (Eurabia) blitt dominerende blant dem, i det minste i Vest-Europa. De lever i et spesielt univers hvor de ser for seg at ytterliggående islam planmessig legger under seg land etter land, hjulpet av arabiske ledere, journalister, akademikere og liberale politikere.

 

Høyreekstremistenes politiske arena er først og fremst nettet hvor de viser til dels stor aktivitet, både på egne nettsteder og som bloggere for eksempel på avisenes debattsider. Mottiltakene bør derfor innbefatte et mer aktivt engasjement i nettdebattene blant alle dem som vil bidra til å demme opp for høyreekstremismen. Et stykke på vei er det en enkel oppgave. Det vrimler av faktafeil i den framstillingen de gir av innvandrere og muslimer. Det som er vanskeligere, er å uttrykke seg klart i de situasjonene hvor man kan gi høyreekstremistene rett. Kunsten er å si seg enig uten å bli tatt til inntekt for alle de negative sidene ved det som bloggeren skriver. Andre viktige mottiltak er av mer generell karakter:slik som å bekjempe ungdomsledighet og integrere innvandrere i storsamfunnet så raskt som mulig.  Strømmen viste her til innstillingen fra Europarådet kalt ”Living Together” som ble lagt fram for noen uker siden av et utvalg ledet av den tidligere tyske utenriksministeren Joschka Fischer.