Thailand framstår for nordmenn flest som et behagelig og eksotisk ferieland. Reiselivsbransjen kaller det "Smilets land". Det er nesten uvirkelig for mange at landet opplevde ni kupp eller kuppforsøk i årene 1971 - 1992 og et nytt militærkupp i 2006 da den sittende statsministeren Thaksin Shinawatra ble fjernet fra makten. En slik historie budre være nok til å signalisere at bak smilene og den supereffektive turistindustrien skjuler det seg uløste politiske, sosiale og til dels etniske konflikter som gjør Thailand til et ustabilt samfunn.

På overflaten framstår konflikten som en en slags klassekonflikt med fattige bønder fra Nord-Thailand i røde skjorter på den ene siden og soldater som representerer hæren, embetsverket i Bangkok, landets rike elite og hoffet på den andre. Det er ikke helt usant, men gir et for enkelt bilde av konflikten. At landet er feilutviklet, med store, fattige folkemasser på landsbygda - særlig i Nord - er riktig. Rødskjortene representerer utvilsomt millioner av fattige thaier som føler at de har blitt stående utenfor velstandsutviklingen i Bangkok. Konflikten er imidlertid også en konflikt mellom gamle og nye eliter, de siste representert ved Thaksin. Han har av mange blitt sammenliknet med Italias Berlusconi. Født i Chiang Mai i Nord-Thailand i 1949 slo han seg opp i næringslivet - først og fremst på salg av mobiltelefoner og forbrukerelektronikk - til å bli en av landets rikeste personer. (En kort periode i 2007 var han også eier av fotballklubben Manchester City). Pengene brukte han bl.a. til å sikre seg en trofast tilhengerskare i de nordlige delene av landet. I perioden som statsminster fra 2001 til militærkuppet i 2006 sørget han i stor grad forat statlige midler tilfløt landsbygda og finansierte sosiale programmer som f.eks.subsidierte legebesøk. Det som skjedde var at Thaksin bygde opp nye klientilistiske nettverk i konkurranse med de gamle nettverkene som finanseliten i Bangkok, hæren og hoffet har bygd opp gjennom generasjoner. Blant de som nøt godt av Thaksins tiltak og følte de fikk større trygghet gjennom å slutt seg til ham, ble han mektig populær. Det er beregnet av inntektene i de nordlige delene av landet økte med imponerende 50 % i løpet av fem år. Rødt ble Thaksins farge i gatene. Blant de som var redde for å miste sine privilegier eller observerte at makten til deres gamle velgjørere ble redusert, fikk han mange fiender. Gult ble deres farge.

Thaksin ble anklaget for korrupsjon, bokottet av opposisjonen og mistet derfor til slutt den nødvendige legitimitet. Hans periode som statsminister tok en brå slutt da hæren intervenerte på et tidspunkt hvor Thaksin befant seg i FN i 2006. Siden har han levd i eksil. Demokratiet ble gjeninnført - iallfall på et vis - men den sittende statsministeren, Abhisit Vijjajiva, mangler legitimitet i rødskjortenes øyne siden han aldri har vunnet noe valg der også Thaksin har vært kandidat. Denne dypt splittende politiske krisen kommer på et tidspunkt hvor landets stabiliserende sentrum - kong Bhumipol - er avkreftet og uten evne eller vilje til å gripe inn. Kronprinsen framstår som en bortskjemt overklassegutt uten den ringeste sjansen til å kunne fylle farens sko som landets ubestridte autoritet i krisetider. I et land hvor den minste mishagsytring overfor kongehuset kan føre til fengselsstraff, er det som tordenskrall å regne når Thaksin og rødskjortene åpent forlanger Prem Tinsulanonda - den tidligere statsminister og nå Kongens nærmeste rådgiver - fjernet. Når autoriteten til den innerste kretsen rundt Kongen blir så klart svekket, kan neste skritt fort bli at mange begynner å stille spørsmålstegn ved selve Kongens autoritet¨- noe ganske uhørt i det thailandske samfunnet. For ytterligere å forverre utsiktene for landet, har man ikke greid å løse den bitre og voldelige konflikten med muslimske separatiser helt i sør i grenseområdene rundt Malaysia. Intet mindre en Thailands stabilitet som statsenhet står på spill i gatene i Bangkok våren 2010. Dette blir ikke løst bare ved at skuddene stilner og de dramatiske bildene forsvinner fra avisenes førstesider.

Som en hjelp til å følge utviklingen i Thailand har vi funnet fram en del internettadresser vi kan anbefale:

Wikipedia har to artikler vel verdt å lese:

Thai Politics gir en kortfattet oversikt over den politiske utviklingen i de senere år.

Thai Political Crisis dekker den politiske krisen fra 2008 fram til i dag og oppdateres nærmest daglig så lenge den akutte krisen våren 2010 pågår.

Bangkok Post gir fra dag-til-dag innføring i den politiske utviklingen. 16.mai trykket avisen denne meget lesverdige reportasjen fra rødskjortenes leir i sentrum av Bangkok. Bloggen inbangkok.org gir også daglige oppdateringer fra gatenivå. Et annet innsyn i rødskjortebevegelsen gir denne artikkelen fra Asia Times 13. mai.