Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT) ble til under den kalde krigen. I dag har den kommet under stort press. Dette skyldes usikkerheten om utviklingen i Iran, atomvåpenprogrammet til Nord-Korea, og den innebygde spenningen i selve avtalen. Det er betydelig uenighet om hvordan avtalen skal bringes videre. Den gangen den ble til, var den et kompromiss i hovedsak mellom de to daværende supermaktene. Endringene i maktstrukturen i verden gjør det vanskeligere å framforhandle kompliserte avtaler og få alle med. NPTs videre skjebne står i dag og vipper.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre slo opp et bredt lerret da han på møte i Internasjonalt Forum 15. april gikk gjennom situasjonen foran tilsynskonferansen for NPT i New York i mai hvor videreføringen av avtalen kommer opp til diskusjon.

NPT et kompromiss

De land som ikke hadde atomvåpen gikk med på å frasi seg slike våpen mot at de fikk tilgang til kjernekraft, og under forutsetning av av atomvåpenstatene viste vilje til å ruste ned. Forpliktelsene ble imidlertid formulert slik at de kunne fortolkes på flere måter.

Noen forsto avtalen slik at atomvåpnene bare skulle avskaffes når det rådet generell og full nedrustning i verden. De fleste mente at forpliktelsen til å ruste ned atomvåpenarsenalene gjelder uavhengig av nedrustning av andre våpentyper. Tilsynskonferansen i 2000 gjorde atomvåpenlandenes forpliktelser enda tydeligere. Utviklingen skule imidlertid gå i motsatt retning. Samtidig har det ikke vært mulig å få gjennomslag blant landene i Den alliansefrie bevegelsen for tiltak som tetter smutthullene når det gjelder ikke-spredning. Vi har fått en voksende polarisering. Som vi husker, ble den forrige tilsynskonferansen i 2005 en fiasko.

Linjeskifte i USA

Under Obama har det skjedd et linjeskifte i USA. Nedrustning har igjen kommet på dagsorden. Obama har vært en pådriver for en ny avtale med Russland om nedskjæring av de strategiske atomvåpnene. Han ledet selv et toppmøte i Sikkerhetsrådet i fjor høst hvor atomnedrustning og ikke -spredning sto på dagsorden. For bare noen dager siden holdt han sammen med 46 andre statsledere et toppmøte om kjernefysisk sikkerhet i Washington. Den nye atomstrategien som er nedfelt i "Nuclear Posture Review" representerer viktig tenkning for å snu en negativ trend.

Norske mål 　

For det første. Tilsynskonferansen bør slå utvetydig fast den politiske målsetningen om en tryggere verden uten atomvåpen og vedta et konkret og forpliktende arbeidsprogram for neste tilsynsperiode. Det må reflektere NPTs tre pilarer – nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk.

For det andre. Den nye Start-avtalen mellom USA og Russland må sees som en innledning til en bredere prosess med våpennedbygging, som bør omfatte andre kjernevåpenstater og alle atomvåpenkategorier.

For det tredje. Vi trenger ny giv for å få prøvestansavtalen (CTBT) til å tre i kraft.

Kongressvalget i USA til høsten vil stå sentralt for mulighetene for amerikansk ratifikasjon. Men vi skal heller ikke glemme at avtalen også krever ratifikasjon fra Kina, Iran, Egypt, Israel, India, Indonesia, Pakistan og Nord-Korea for å kunne tre i kraft.

For det fjerde. Vi må komme i gang med - og få sluttført - forhandlinger som forbyr fremstilling av spaltbart materiale for våpenformål (forkortet: FMCT).

Vi har ventet i over 12 år på at dette skal skje. FMCT må forby fremtidig produksjon, men også få i gang en nedbygging av de enorme lagrene av spaltbart materiale som finnes i USA og Russland. En verden uten atomvåpen betinger at lagrene av spaltbart materiale bringes under full kontroll.