Vi er ikke få vi som var imot Bush administrasjonens politikk når det gjaldt utenriks og den nye sikkerhetsutfordringen verden og USA møtte etter terrorangrepene mot tvillingtårnene i New York. Av oss som både var imot denne typen krigføring og som i dag er for amerikansk tilstedeværelse i Afghanistan, er det imidlertid en mye mindre gruppe som ikke er fullt så fremtredende.

Det er ingen tvil om at hvis USA gikk inn i Afghanistan for å sette planleggerne av terrorangrepene til ansvar og fjerne Taliban regimet på en mer konsultativ og profesjonell måte, ville situasjonen i dag vært betydelig annerledes. Siden dette ikke er tilfellet kan vi ikke sitte og dvele ved handlinger utført i 2001, men heller se situasjonen anno 2010 og vurdere hvordan landet kan komme på rett kjør etter flere tiår med kupp, kontra kupp, ustabilitet, borgerkrig og anarki.

Afghanistans økonomi er litt kynisk sagt en våt drøm for mange av verdens finansministre og økonomer. Et ønske om å starte med "clean sheets" og "from scratch" er virkelighet i Afghanistan. Landet hadde før 2002 ingen fungerende økonomi annet enn narkotikahandelen som midt på 90 tallet ble forsøkt slått ned på av Talibanregimet helt frem til de mistet økonomisk støtte fra donorer i Midtøsten. Landet har i dag en arbeidsledighet på 40 % og er av de mest underutviklede land i verden. Det hjelper lite at USA og EU spytter inn penger som er øremerkede midler til utbygging av infrastruktur som sykehus, skoler og veier. Landet er i dag det mest korrupte landet i verden, nummer to er Irak. Med andre ord går andeler til tidligere krigsherrer og krigsforbrytere som i dag sitter med ministerposter og guvernørposisjoner i dagens afghanske regjering og administrasjon.

Et eksempel på å bruke midler på en fornuftig måte er å opprette et nasjonalt afghansk holdingselskap, som med engasjement fra internasjonale private aktører kan opplære afghanske personell og lete etter mineraler som jern og kopper samt petroleumsprodukter som olje og gass. En rask titt på mineralkart over landet indikerer nemlig at landet er rikt på slike ressurser. Ved å videre engasjere de arbeidsledige i potensielle raffinerier og industrielle verksted som utvinner bensin og jern kan det gi grunnlag for en industri som raskt vil gi Afghanerne en arbeiderklasse. Fremtidig etterspørsel etter energi i Subkontinentet vil gjøre Afghanistan til et transittland for olje og gass fra Sentral Asia. Hva annet kan da være bedre enn at afghanerne selv kan utvikle oljeledninger og selv montere disse? Nøkkelordet er å gjøre afghanerne i stand til å industrialisere seg og ikke forbli en råvareprodusent som før borgerkrigen.

En tilbaketrekking av amerikanske og ISAF styrker fra Afghanistan i dag vil ha fatale følger for landet og regionen. Irans ambisjoner som en stormakt i regionen er allerede en realitet og de vil ønske å styrke sin iver for "islamsk" revolusjon hos Afghanske Shia muslimer som de allerede gjør i form av støtte til Shia muslimer i Irak, Libanon og Bahrain. Pakistans nylige ekstremt vellykkede og koordinerte operasjoner mot Taliban og deres allierte har gjort pakistanske stammeområder til et uønsket sted for opprørerne og er ikke lenger en frihavn for terrorister som flykter fra Afghanistan. Med et ISAF fritt Afghanistan vill disse grupperingene igjen finne nytt havn og styre sitt opprør mot Islamabad fra Kandahar. De Sentral asiatiske "sovjetene" som styres av støvete gamle diktatorer har i disse økonomiske krisetider trøbbel med arbeidsledighet og dermed økt rekruttering til ekstreme grupperinger (slik som også er tilfellet i USA når det gjelder rekruttering til nasjonalsosialistiske organisasjoner). Med en amerikansk tilbaketrekking vil ekstreme grupperinger i Sentral Asia få den støtten og motivasjonen de trenger for å gjøre åpent opprør mot myndighetene.

Vi som er for en fortsatt ISAF tilstedeværelse i Afghanistan legitimiserer på ingen måte brudd på menneskerettigheter i form av drap på sivile, deportasjoner av uskyldige afghanere og tortur. Men vi er heller ikke tilhengere av at halvparten av landets befolkning ikke skal kunne gå på skole og må holde seg til sin sfære, nemlig hjemme. Heller ikke er vi for at religiøse og etniske minoriteter som Hazara, Nuristanere, Sikkher, Hinduer og selv den ene jødiske rabbineren som bor i Kabul skal lide av diskriminering som fortsatt eksisterer. Vårt ønske er å stille krigsforbrytere fra borgertiden skal stilles til ansvar og at Bush administrasjonens fremgangsmåte blir satt under lupen og får konsekvenser. USA (som er i realiteten ISAF) skal betale for Afghansk gjenoppbygging og skal på ingen måte stikke av fra regningen ved å trekke seg ut fra landet. Utfordringen er kun den at midlene blir kanalisert mest mulig effektivt og at dette skjer fort.