I dag foregår den politiske diskusjonen i Europa fortsatt innenfor nasjonalstatens ramme. Media forholder seg til den debatten som foregår på språket i det landet avisen eller TV-stasjonen er basert. Svært få greier å løfte debatten fra det nasjonale nivå og gi det en europeisk ramme. Dette sa Urban Ahlin, nestleder i den svenske Riksdagens utenrikskomite på møte i Internasjonalt Forum 28. september.
Klimakonferansern har topprioriet
Ahlin understreket at den største enkeltsaken for EU i høst er klimakonferansen i København i desember. Det svenske formannskapet i EU viser da også stor aktivitet som pådriver og samordner av EUs opptreden i København. Ahlin var imidlertid mer kritisk til Sveriges klimainnsats på hjemmebane.
"One Hell After Another"
Han påpekte at i Stockholm blir det inneværende halvåret hvor Sverige har formannskapet i EU spøkefullt omtalt som "One hell after another". De store og vanskelige sakene står i kø på EUs dagsorden i høst. Som om klimaforhandlingene ikke skulle være en stor nok utfordring, er det et veldig tidspress for å få på plass EUs egne institusjoner etter parlamentsvalget i juni og folkeavstemningen i Irland i begynnelsen av oktober. Dersom det blir ja-flertall i Irland, vil institusjonene bli omorganisert. Kommisjonen vil bli mindre og EU vil få sin egen utenriksminister, noe som betyr en gradvis samordning av de 40.000 diplomatene som i dag representerer EUs 27 medlemsland rundt om i verden. I denne prosessen må det tas hensyn til balansen mellom små og store medlemsland, mellom de politiske retningene og kjønnsbalanse. Og en ny kommisjon må være på plass innen 23. november som er den datoen mandatet til den sittende Kommisjonen utløper.
På denne bakgrunnen kan man kanskje forstå at andre viktige områder som partnerforholdet til landene mellom Russland og EU, Midt-Østen og kommende EU-utvidelser blir det snakket mindre om. Likevel ville Ahlin beklage at EU for tiden viser for liten aktivitet i forhold til et så vesentlig felt som nedrustning og har mindre initiativ enn eksempelvis Norge i Midt-Østen.
Sosialdemokratene samarbeider nært.
Arbeiderpartiets internasjonale sekretær, Kathrine Raadim, kommenterte virksomheten i blant de sosialdemokratiske partiene i Europaparlamentet. Gruppa er kjent under forkortelsen PES (Party of European Socialists), men skiftet i juni navn til Progressive Alliance of Socialists and Democrats. Arbeiderpartiet er fullverdig medlem av gruppa selv, om Norge naturligvis ikke har noen plass i Parlamentet. PES er en viktig kanal for Arbeiderpartiet. Her kan man fange opp debatter på europeisk plan på et tidlig stadium. F.eks. ble man gjennom PES tidlig oppmerksom på utkastet til EUs tjenestedirektiv og kunne mobilisere raskt for å få utkastet endret. PES er også et sted hvor det bygges viktige internasjonale nettverk. PES har et valgt styre med et norsk medlem og faste møter mellom partienes internasjonale sekretærer.
Raadim pekte videre på valgmanifestet til PES som ble lagt fram foran valget i juni og naturligvis legger grunnlaget for gruppas arbeid i det nyvalgte parlamentet. Viktige stikkord i manifestet er sysselsetting, likestilling, grønn økonomi, et mer rettferdig globalt fellesskap, arbeidstakerrettigheter, klima, integrering av innvandrere, mer demokrati i EU og kontroll med finansmarkedene.
Valget i juni gikk som kjent relativt dårlig PES sitter igjen med 25 % av plassene i parlamentet, mens høyre fikk 36 %. Enkelte ytterliggående grupper er nå også representert i Parlamentet. PES medlemspartier gjorde det godt i flere av de små medlemslandene men gikk tydelig tilbake i de store. I selvransakelsen etter det dårlige valget blir det lagt vekt på at man må gjøre forskjellene mellom høyre og venstre tydeligere for velgerne, at man må markere de klassiske sosialdemokratiske verdiene som full sysselsetting,styring av markedskreftene, arbeidstakerrettighetene og velferd framfor skattelette og dessuten ta tak i utfordringene knyttet til innvandring.
EU setter rammer for norsk politikk.
Espen Barth Eide, statssekretær i Forsvarsdepartementet og styremedlem i PES, tok utgangspunkt i at så mye av det som setter rammene for vår hverdag kommer fra EU. Norge er veldig nær EU. Stikkord kan være EØS, Schengen og forsvars- og sikkerhetspolitikken hvor vi deltar i EU-ledete operasjoner. Dette gjør at det er så viktig for oss å forstå politiske prosesser i Europa. Vi er ikke gode nok på dette feltet. Riktignok har vi muligheter for innflytelse fra sidelinjen, men vi er bare halveis med i prosesser som kan føre til vedtak som griper direkte inn i vår hverdag.
EU-samarbeidet er i dag mye bredere enn hva EØS-avtalen inneholder. Den franske direktivtradisjenen blir i økende grad erstattet med en mer åpen prosess hvor Norge ikke kobles inn gjennom EØS-avtalen. Partisamarbeidet gjennom PES er et stykke på vei nyttig for Norge i dette perspektivet.
Eide ville anbefale PES å tenke bredt i sin søken etter samarbeidspartnere på det globale plan og pekte selv på det demokratiske partiet i USA og også det nye regjeringspartiet i Japan som interessante samarbeidspartnere.
Han kommenterte også parlamentsvalget og mente at det lå to viktige årsaker bak det dårlige resultatet i juni: For det første hadde man ikke fått fram at det var høyresidens markedsliberalisme som forårsaket finanskrisen. For det andre eksisterer det en reaksjon i Europa basert på fremmedfrykt skapt av den store innvandringen i de senere år. Høyresiden tjener på denne reaksjonen.
--------------------------------------------------------------
Lenkesamling
EU GENERELT
Europaveien. Den viktigste portalen til stoff om EU på norsk.
NORGE OG EU
MEDIA
Ukeavis med nyheter fra EU og medlemslandene. Hovedvekt på næringslivet, men også mange nyheter og intervjuer fra det politiske liv.
EØS
FORSKNINGSSENTRA
Nordområdene
Utskriftsvennlig utgave
