Da den internasjonale straffedomstolen i Haag (International Criminal Court - ICC) utstedte arrestordre på Sudans president Omar al-Bashir i mars i år, utløste den en av de viktigste debattene på mange år om grunnlaget for et internasjonalt rettssamfunn. Vi vil følge den debatten de nærmeste månedene og begynner med å streke opp hovedsynspunktene så langt.
Tidsskriftet New African gir et godt utgangspunkt. Både i mai- og julinummeret var straffedomstolen hovedoppslaget, og et bredt spekter av synspunkter ble presentert. Tilhengerne av ICC, både afrikanske jurister og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch, argumenterer langs følgende linjer:
- betydningen av rettferdighet og straff som grunnlag for forsoning når urett er begått,
- det er viktig å demonstrere at alle er like for loven
- rettsvesenet i et land som Sudan er ikke i stand til å behandle en sak mot landets egen president
Motstanderne av tiltalen oppfatter ICC som et redskap for vestlige synspunkter og rettet mot Afrika:
- alle de fire tiltalene som ICC har tatt ut til nå retter seg mot afrikanere
- vestlige krigsforbrytere går fri ( George W. Bush og Tony Blair blir nevnt pga krigen mot Irak)
- Vesten reiste ikke krav om tiltale mot apartheidlederne i Sør-Afrika eller Ian Smith i det tidligere Rhodesia
- det er snarere kontroll med oljen i Sudan enn ønsket om å styrke menneskerettighetene som ligger bak tiltalen mot Bashir.
Disse argumentene vil garantert i varierende form prege den internasjonale diskusjonen om saken i de kommende måneder. Så langt har Den arabiske Liga og Den afrikanske Union stilt seg bak Sudans president og øver press mot Sikkerhetsrådet som var det organ som ba ICC vurdere tiltale mot ham. Saken reiser imidlertid en del grunnleggende spørsmål som går langt videre enn hvorvidt al-Bashir bør tiltales og ev. kjennes skyldig i krigsforbrytelser. Her er noen av dem:
1. I hvilken grad står vi overfor en sivilisasjonskonflikt?
Vestlig rettsoppfatning hvor rettferdighet og straff sees som nødvendig for å oppnå forsoning står mot en afrikansk tradisjon som tar utgangspunkt i forsoning og tilgivelse. Nelson Mandela framheves som erkeeksemplet på det siste.
2. I hvilken grad styres det internasjonale rettsvesen av maktforholdene i verden?
Det er åpenbart at verden aldri vil få se presidenten i USA eller førstesekretæren i det kinesiske kommunistpartiet som tiltalte i Haag - hverken USA eller Kina har sluttet seg til ICC. Heller ikke Russland eller India. På den annen side: 109 land står i dag bak ICC, deriblant internasjonale tungvektere som Tyskland, Japan, Storbritannia, Brasil og Frankrike.
Se her for hele listen.
3. Hva bør være mandatet til en internasjonal straffedomstol?
Dette ble heftig debattert på 90-tallet før opprettelsen av ICC, en rettsinstans med et klart begrenset mandat. Hvorvidt mandatet vil bli utvidet i framtiden, kan vi naturligvis ikke vite noe om, men vi kan trygt gå ut fra at det vil ta lang tid før et sterkere internasjonalt strafferettssystem er på plass.
ICCs egen hjemmeside gir grei informasjon om hva som gjelder idag, og
Wikipedia har en konsis artikkel om det samme.
og så et siste viktig spørsmål:
Hvilke konsekvenser vil tiltalen mot al-Bashir få for den videre utviklingen i Sudan? Dette spørsmålet blir drøftet i en rapport fra International Crisis Group 17. juli. Her blir det uttrykt bekymring forat tiltalen kan gjøre det vanskeligere å overbevise Khartoum om nødvendigheten av å følge opp sine forpliktelser i henhold til fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Sudan og dermed øke faren for en ny borgerkrig. Rapporten tar til orde for å gi sterk støtte til ICC for på den måten å overbevise Khartoum om at den eneste måten å sikre presidenten mot videre rettsforfølgelse, er å gjennomføre reformer i landet.
Nordområdene
Utskriftsvennlig utgave
