President Obamas tale i Kairo 4. juni ble møtt med forventninger lang tid i forveien. Innfridde han forventningene? Som retorisk øvelse - helt udiskutabelt. Talen er en nytelse å lese helt uavhengig av hva man måtte mene om innholdet. Den politiske reaksjonen måtte nødvendigvis bli mer blandet. Obama tok opp en rekke svært følsomme temaer: terrorisme, atomtrusselen fra Iran, demokrati, Palestina, religionsfrihet og kvinners stilling. Her skulle det være stoff nok til å vekke reaksjoner både den ene og den andre veien. I den mest følsomme konflikten av dem alle, den mellom Israel og palestinerne, synes det som om balansen har vært mesterlig. På den ene siden bekreftet han USAs sterke bånd til Israel samtidig som han ga solid støtte til tanken om en palestinsk stat. Når det gjelder den generelt sørgelige tilstanden for menneskerettighetene i Midt-Østen, var han varsom med konkret kritikk, men klar i sin påpeking av menneskerettighetene gjelder over alt og ikke bare er noe Vesten har funnet på. Det var ganske sikkert mange menn som rynket brynene da de hørte at "våre døtre kan bidra like mye til samfunnet som våre sønner". Kvinnene i Midt-Østen har derimot helt sikkert nikket bekreftende til den formuleringen og vil vite å bringe den videre.
Nå lå muligens betydningen av talen mindre på de konkrete formuleringene omkring enkelttemaer. Den symbolske betydning vil kanskje vise seg å spille en større rolle. Det at en amerikansk president siterer Koranen er ikke daglig kost og har blitt lagt merke til blant muslimer over hele verden. Koransitatene viser respekt som kan åpne mange dører. Med det har Obama oppnådd det som han selv har framhevd som hensikten med talen, nemlig å opprette dialog med den muslimske verden basert på gjensidig tillit. Framhevelsen av hans egen familiebakgrunn fungerer på samme måte. Talen kan vise seg å markere begynnelsen på en epoke med større åpenhet og bredere samarbeid mellom Vesten og muslimske land. Vi vil anbefale å lese hele talen i fred og ro. Talen kan lastes ned her.
Noen reaksjoner:
Vestlige reaksjoner er ikke uventet overveiende positive, ja langt på vei preget av begeistring. Mer interessant er det å merke seg reaksjoner fra ledende hold både i den arabiske verden og Israel.
Et gjennomgående tema i de arabiske kommentarene er at talen signaliserer en positiv vilje, men at handling er viktigere enn ord. Se et knippe
arabiske kommentarer samlet av MEMRI (The Middle East Media Research Institute).
Den israelske regjering:
"We share President Obamas hope that the American effort will herald the beginning of the end of the conflict and a general Arab recognition of Israel as the state for the Jewish people living in security and peace in the Middle East."
De israelske settlernes reaksjon
var imidlertid en ganske annen. Det ytterliggående Shomrom Settlers Council stilte seg fiendtlig:
"The State of Israel is paying the price for its leaders defeatism. Hussein Obama opted to adopt the Arabs bogus versions over the Jewish truth."
Hamas
var heller ikke klar til å omfavne den amerikanske presidenten, men stilte seg avventende:
"There is a change between the speech of President Obama and previous speeches made by George Bush. But todays remarks at Cairo University were based on soft diplomacy to brighten the image of the United States.""
Lederen for Hamas politiske kontor, Khaled Meshal, sa i et
intervju: The speech was cleverly written in the way it addressed the Muslim world ... and in the way it showed respect to the Muslim heritage. But I think its not enough. Whats needed are deeds, actions on the ground, and a change of policies."
En felleserklæring fra åtte palestinske fraksjoner basert i Syria var imidlertid udelt negativ:
"Obamas speech is an attempt to mislead people and create more illusions to improve Americas aggressive image in the Arab and Islamic world."
PLO
inntok en langt mer positiv holdning:
"The part of Obamas speech regarding the Palestinian issue is an important step under new beginnings. It shows there is a new and different American policy toward the Palestinian issue."