En fullsatt sal møtte innlederne på Internasjonalt Forums møte om Pakistan 2. juni.
Jan Egeland, direktør på NUPI, minnet om at Pakistan ligger i det vanskeligste og mest kompliserte konfliktområdet i verden hvor lokale, regionale, nasjonale og globale konfliktdimensjoner ligger oppå hverandre. Pakistans situasjon berører i stor grad nabolandene: India, Kina, Afghanistan og Iran. Kontrastene i landet og konfliktene internt er svært sterke: by mot land, sekulære mot religiøse strømninger. Et nytt trekk i bildet er den voldsomme økningen av flyktninger på grunn av kampene mellom hæren og Taliban i Swatdalen. I løpet av noen uker har flyktningstrømmen økt fra 1/2 million til 2,4 millioner eller halvparten av Norges befolkning. Økningen av militante, religiøse grupperinger er påtakelig. I 1979, da Sovjetunionen angrep Afghanistan, ble det anslått at det var 30 religiøse grupperinger hvorav 12 drev aktiv propaganda for å påvirke samfunnet. I 2003 ble
det talt opp 230 religiøse organisasjoner og alle drev aktiv propaganda. Mange av dem var voldelige, og deriblant fantes ikke mindre enn 16 forskjellige taliban-organisasjoner. Vi kan ikke underslå at Vesten spilte en betydelig rolle når det gjaldt å nøre opp under denne situasjonen. Aktive muslimske grupper var en kjærkommen alliert mot kommunismen i Afghanistan og ble en del av Vestens strategi mot Sovjetunionen. Penger strømmet inn fra CIA og den pakistanske etterretningsorganisasjonen ISI og hæren organiserte religiøse motstandsgrupper. Etter seieren i den kalde krigen flyttet Vesten sitt fokus fra området, mens de ekstreme religiøse gruppene fortsatte å vokse. Nå er det viktigste tiltaket for å demme opp for ekstremismen å bygge et levende demokrati i landet. Selvsagt er det befolkningen i Pakistan som selv må stå for dette, men det internasjonale samfunnet og, ikke minst, den store pakistanske diasporaen i dag spredt i en mengde land, bør sende signaler hjem om at den sentrale oppgaven er å bygge en stat som leverer de tjenester folk etterspør.
Journalist Syed Mujahid Ali påpekte at oppgitt. depresjon, sorg og maktesløshet er felles for det pakistanske folk. Den voksende ekstremismen er en trussel mot sikkerheten i regionen og i verden forøvrig. Han understreket sterkt hærens avgjørende innflytelse. Demokratiet eksisterer på hærsjefens nåde. Det har utviklet seg omfattende korrupsjon blant generalene, og siden hæren deltok aktivt i oppbyggingen av Taliban, kan man den dag i dag ikke utelukke sympati med Taliban i deler av de væpnete styrkene. Fokus i hæren er fortsatt på atomvåpen og India, ikke på anti-geriljatrening.
Den religiøse ekstremismen strekker seg langt utover Swatdalen. 12 % av landet er i dag under Talibans kontroll. Wahabismen er på frammarsj i befolkningen med støtte fra Saudi-Arabia. Flertallet blant pakistanerne tilhører den moderate Brelvee-retningen, men deres organisasjoner har vært trege til å mobilisere mot ekstremismen.
Mujahid Alis forberedte innlegg kan du lese
her.
Forsker Laila Bokhari fra NUPI tok for seg spørsmålet om hvorfor de militante grupperingene har fått større innflytelse. Hennes påstand var at hovedårsaken er at de gir enkle og klare svar på kompliserte problemer. Frykt og religiøs appell er også faktorer som spiller en rolle. I tillegg har de inntil nylig møtt liten motstand fra hæren og det politiske fokus i landet har vært helt andre steder. Intern politisk rivalisering i Islamabad løser ikke talibanproblemet. En offentlig sektor som ikke tilbyr et akseptabelt tjenestenivå bidrar heller ikke akkurat til å styrke staten. Når det gjelder den pågående militære offensiven, mente hun at å gjenvinne Swatdalen er den enkleste oppgaven. Den virkelige utfordringen ligger i stammeområdene FATA. Dersom hæren har tenkt å rydde opp her også, står vi overfor en langvarig offensiv. For å demme opp for Taliban trengs et paradigmeskifte både hos myndighetene og i hæren. Dette skiftet må omfatte både forholdet til nabolandene og en omdefinering av hva som utgjør de nasjonale interesser. Dette reiser ømtålelige spørsmål som hva slags islam landet skal bygge på, og hvorvidt India fortsatt skal betraktes som hovedfienden.
I debatten etter foredragene ble det reist en rekke spørsmål. Vi lar en oppfordring til norske myndigheter bli stående som siste ord fra møtet:
Tre internasjonale akser påvirker Pakistan: Russland - India - Iran og Kina - Pakistan. Norge kan påvirke begge disse aksene diplomatisk gjennom sine gode forbindelser til Russland, Kina og India. Dernest kan Norge yte en humanitær innsats og til slutt har Norge erfaringer å bidra med når det gjelder tiltak for å gjøre en svak stat til en sterk stat.
-------------------------------------------------------------
Vi har laget følgende guide til gode nettsteder om Pakistan.
For generell bakgrunnsinformasjon om landet, er Wikipedia et utmerket sted å begynne.
Hovedartikkelen i den engelske Wikipediautgaven om Pakistan er lesverdig, men noe ujamn. Særlig avsnittene om økonomi og om religioner i landet virker ikke helt gjennomarbeidet. Enkelte av de utdypende artiklene som er lenket til hovedartikkelen, er imidlertid meget gode. Wikipedia har også en interessant artikkel om den mektige pakistanske etterretningsorganisasjonen
ISI.
For en klassisk innføring i kulturen i landet kan vi anbefale
Kwintessential. Artikkelen har forretningsreisende som målgruppe, men kan med fordel også leses av de som følger Pakistan fra lenestolen.
IRIN som drives av FNs humanitære kontor, publiserer nær sagt daglig artikler om den humanitære situasjon blant flyktninger i Pakistan.
Det fins mange engelsspråklige aviser i Pakistan, til dels av riktig høy kvalitet. Her er et knippe som vi vil anbefale:
Dawn
The Frontier Post
The Nation
The News
Paktribune
The Daily Times
Pakistaniat blog gir et innblikk i den pakistanske blogverdenen på engelsk.
Både The Guardian og New York Times har samlesider om Pakistan av høy kvalitet. Når det gjelder nyheter og reportasjer, er det også vewrdt å følge med Al-Jazeera. Se f.eks. deres reportasjeserie "Picturing Peace".
Pakistan Institute for Peace Studies legger ut akademiske kommentarer og artikler på nettet. Lengre analyser av sentrale politiske spørsmål må kjøpes.
Den konservative amerikanske tenketankten Heritage Foundation publiserte 4. mai denne
bakgrunnsartikkelen om religiøs ekstremisme i Pakistan. Hovedtanken er å bygge på en århundregammel tradisjon for toleranse i landet. Om Barelvisekten, den dominerende islamske retningen i Pakistan, se
denne beskrivelsen. Wahhabismen er omtalt på About Com.
Wikipedia har også en interessant artikkel om Pakistans utenrikspolitikk, en fin innføring i hvordan Islamabad ser på verden. Vi kan dessuten anbefale Wikipedias artikler om Kashmir. Hovedartikkelen virker både informativ og avbalansert. Artikkelen "Kashmir conflict" er ikke mindre interessant selv om den er omstridt. Nettopp diskusjonen på "talk page" gir en bedre forståelse av hvor innfløkt konflikten er. Avisene Kashmir Times og Kashmir Observer er indiskkontrollerte, men er informative og ganske moderate. For å få mer kjøtt og blod til konflikten, kan man f.eks. lese Kashmir Information Network, et nettsted som forsvarer den hinduiske minoriteten i Kashmir.
Nordområdene
Utskriftsvennlig utgave
