Bellona leverte 6. mai et både utfordrende og konstruktivt innspill i samfunnsdebatten foran stortingsvalget. Skrevet i samme form som en stortingsmelding skisserer organisasjonen hvordan Norge kan bli et foregangsland på klimaområdet og i løpet av noen få tiår slutte å bidra til klimaendringen gjennom utslipp av CO2. Organisasjonen bryr seg ikke om mindretallet som fortsatt tviler på at den farlige klimautviklingen er menneskeskapt. Kanskje trår Bellona feil her. Dette mindretallet kan fortsatt få politisk innflytelse.

For alle andre er meldingen svært interessant lesing. Vi får presentert en helhetlig tilnærming som både er visjonær og inneholder mengdevis av forslag til virkemidler: elektrifisering av sokkelen, utfasing av oljefyring (som allerede er godt i gang), støtteordninger for bioenergi, CO2-fond for skipsfart, elektrifisering av bilparken osv. Rosinen i pølsen er at meldingen hevder at det snarere handler om å bygge opp enn å bygge ned industrien i Norge. Det kan bli mange nye arbeidsplasser innenfor produksjonen av fornybar energi. Sitat: "Norsk industri er en avgjørende del av løsningen på klimaproblemet globalt, samtidig som vi trenger å sikre arbeidsplasser". Meldingen er også et innspill til SFTs klimakur som skal legge fram forslag til tiltak i november 2009.

Lik enhver ordinær stortingsmelding har også Bellonas miljømelding en høringsfrist. Den er satt til 15. juni, akkurat rett tid til at partiene rekker å gi sine kommentarer før innspurten i valgkampen. Det er også åpenbart hensikten med at meldingen blir lagt fram i mai. For å sitere fra meldingen: "Vi hevder ikke at Bellonas klimaplan er fasiten. Tvert imot, vi ønsker å legge til rette for en bred debatt som gjør at politikerne tør å ta riktige valg for klimaet". Organisasjonen fortjener å bli tatt på ramme alvor gjennom reflekterte og kunnskapsbaserte kommentarer fra det politiske miljøet. Så får den heller tåle at ikke alt som foreslås vil bli gjennomført.