Til tross for at Norge har spilt en meget framtredende rolle i Sri Lankas politiske liv gjennom det siste tiåret og det bor tusenvis av tamilske medborgere i Norge, er krigen som raser nærmest borte fra norske media. Det ville Internasjonalt Forums bidra til å rette på gjennom sitt godt besøkte møte om situasjonen på landet torsdag 5. mars.

 

 

Regjeringen har ansvaret for å beskytte sivile.

 

Internasjonalt Forums leder, Marit Nybakk, åpnet møtet med å minne om at alle regjeringer har plikt til å trygge innbyggerne i landet og påse at menneskerettighetene overholdes. Dersom det ikke skjer, har FN gjennom det såkalte "Responsibility to Protect"-vedtaket, forpliktet seg til å gå aktivt inn for å sikre innbyggerne. Først gjennom dialog og mekling, eventuelt gjennom å forhandle med partene i en konflikt og til syvende og sist ved å sende fredsbevarende styrker og endog overveie intervensjon i landet. Konflikten på Sri Lanka er verre enn mange andre som raser rundt i verden, men har kommet i skyggen av enkelte andre i medias oppmerksomhet. Norske myndigheter har med sinne og forferdelse registert det som skjer med sivile.og fordømmer Sri Lankas regjering for overgrep mot sivile. Folkeretten og Geneve-konvensjonene om opptreden i krig brytes daglig. Det blir stilt krav om at humanitær hjelp til sivile må sikres adgang. Det samme gjelder journalister som kan dokumentere det som skjer. Bombingen må ta slutt. Begge parter må undertegne en våpenhvileavtale og forhandlinger opptas om ev varig løsning hvor interessene til alle etniske grupper blir ivaretatt og tamilene sikret likeverd.

 

Norge: Legg ned våpnene og hjelp ofrene.

 

Statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet sa at myndighetene deler fortvilelsen over den humanitære krisen med tamilene. Man forstår også godt den vanskelige situasjonen for tamilene i Norge. Det virker som regjeringshæren er i ferd med å få full militær kontroll, men fortsatt er 200 000 sivile daglig utsatt for krigshandlinger. "Sikre soner" som befolkningen er bedt om å gå til er slett ikke sikre. Humanitær hjelp kommer ikke inn i tilstrekkelig grad og forholdene i de regjeringskontrollerte leirene er forferdelige. Norge har sluttet seg til EU i kravet om at partene må legge ned våpnene og at humanitær hjelp må slippe inn. Det er vanskelig å se hva alternativet skulle være, å oppfordre partene til å fortsette å slåss?

 

  

Innlegg fra tamiler i salen.

 

Etter innledningene fikk vi en lang rekke korte innlegg av tamiler bosatt i Norge og de tokulturelle barna deres. Innleggene ga sterkt uttrykk for fortvilelse over situasjonen på Sri Lanka kombinert med hjelpeløshet over å sitte Norge mens sivile blir drept i stort antall i hjemlandet. Som det ble sagt av en tamislk overlege: "Den tamilske diasporaen er ressurssterk og kan bidra med mye for å hjelpe Sri Lanka, men da må hjelpekanalene åpnes".

 

Innleggene var preget av kraftige angrep på regjeringen i Colombo for diskriminering og mot regjeringshæren for brudd på krigens lover, overgrep mot sivile og bruk av ulovlige våpen som klasebomber og hvitt fosfor. 

 

Det manglet ikke på frustrasjon over at utenverdenen ikke ser ut til å ta inn over seg alvoret i krigen. heller ikke norsk offentlighet gikk fri for anklagen omver mangel på engasjement. Flere talere uttrykte skuffelse over at den norske regjeringen ikke synes å leve opp til foventningene blant tamilene og oppfordret til sterkere press fra norsk side mot Colombo. Framfor alt ble det påpekt at den humanitære situasjoenen er prekær. Det skytes inn i såkalte "sikre soner" og hjelpeforsyninger hindres i stor grad fra å komme inn. De som greier å ta seg ut, blir plassert i regjeringskontrollerte leire som mest av alt likner på konsentrasjonsleire.

 

 

Norge vil diskutere veien videre med alle parter.

 

Raymond Johansen svarte at Norge må tåle både press og sinne fra de som er direkte involvert i konflikten, og at han ikke hadde noe problem med å forstå de tamilene som hadde hatt ordet.

Man kan forstå at tamiler oppfatter norsk politikk som dobbeltkommunikasjon og at Norge ikke leverer. Det som har gjort Norges rolle i konflikten unik, er aksepten blant tamilene. Når den ene eller begge partene velger en militær løsning, er det imidlertid lite Norge kan gjøre. Det mangler vi rett og slett muskler til.

 

Han påpekte at det har krevd politisk mot fra norsk side å ha kontakt med LTTE, og at i den nåværende situasjonen begrenser regjeringens sterke støtte sør på Sri Lanka det lille som er av manøvreringsrom. Han ville dessuten trekke i tvil deler av strategien som LTTE har valgt, og understreket at i de diplomatiske samtalene som foregår rundt konflikten forsøker Norge å påvirke alle aktørene. Han sa seg også enig i at det er en skam at internasjonale medier ikke har vært inne i konfliktområdet for å dokumentere grusomheter som foregår, og at diasporaen kan bidra med mye på den humanitære siden bare de slipper inn.

 

Det er ikke lett å danne seg et klart bilde av hva som kan bli løsningen på konflikten i dagens situasjon, men det er åpenbart at et stort grad av selvstyre for de tamilske områdene vil være nødvendig. Ikke bare gjør krigshandlingene det vanskelig å se veien videre, men også usikkerheten om hvilke løsninger en så tung aktør som India vil støtte. Et hovedspørsmål er: Hvordan kan LTTE gå inn i en demokratisk politisk prosess innenfor rammen av en stat på øya?

 

Han avsluttet med å forsikre om at Norge fortsatt vil være en sentral deltaker i det internasjonale diplomatiet og ha jevnlig kontakt med LTTE. Partene vet at Norge gjerne vil bidra til å finne en løsning når partene selv ønsker det. I mellomtiden er hovedkravet våpenvhile, at LTTE slipper ut de som vil ut, og at regjeringen behandler de som kommer ut fra de LTTE-kontrollerte områdene etter internasjonale rettsregler.