ISAF har ca 40000 soldater i Afghanistan, hvorav ca 600 soldater er fra Norge. Den nye amerikanske presidenten, Obama, har lovet enda flere amerikanske soldater til Afghanistan.
Presidenten i Afghanistan, Karzai, har full støtte fra vestverden. Presidenten leder imidlertid et land der korrupsjon er satt i system og preger all virksomhet i landet. Hvor lenge skal vi akseptere at situasjonen er slik? Skal vi bruke milliarder av kroner for å holde liv i et slikt regime?
Alt kan kjøpes for penger i Afghanistan. For ca 28000 kroner kan man kjøpe seg fri fra fengsel. Har du 700000 kroner kan du kjøpe deg verv som politisjef i et helt distrikt. En bra investering med tanke på alle bestikkelsene du siden kan inndrive.
Fra den lokale konstabelen som kontrollerer trafikken i gata til medlemmer i presidentens familie – altså de som skal ha som oppgave å holde orden i landet, mener å ha en selvbestaltet rett til å berike seg selv!
Det fortelles om konkrete priser som man kan betale til vaktene på Kabul flyplass for å slippe inn og dermed unngå kontroll. Å kjøre en konvoi med tankbiler gjennom landet koster ca kr 43000 kroner – ellers tipser politiet Taliban! Har man en tvist gående om eiendomsretten til et hus vinner du saken ved å betale 175000 kroner.
Rettsvesenet er gjennomsyret av korrupsjon. Du kan betale og vinne saken eller du kan betale for at saken avvises av domstolene.
Har man ikke penger får man ingenting. Rettferdighet hos forvaltningen kan man bare glemme. I Kandahar er det 6 dommere med en såpass stor arbeidsbelastning at størrelsen på bestikkelsene er avgjørende for hvilke saker de gidder bry seg med.
Mange av innbyggerne velger å vende seg til en såkalt ”parallell domstol” som drives av Taliban. Der behandles sakene raskt – etter islamsk lov, sharia – tyver får venstre hånd avkuttet. Forbrytere blir bortvist fra hjemstedet.
President Karzais bror, Ahmed Karzai, hevder NYT, er dypt involvert i opiumshandelen, Afghanistans største næring. Opiumsvalmuen foredles til opiater, som f.eks heroin. Sammen med bistand fra utlandet utgjør dette grunnmuren i landets inntekter. Omkring 80% av disse inntektene havner hos mindre enn 15000 smuglere og narkobaroner. De siste 20% går til de 350000 som dyrker opium. Narkotikamafiaen styrer landet – hevder landets tidligere finansminister Ashraf Ghani.
Kabuls mest eksklusive bydel bebos av statstjenestemenn. Ingen av dem skulle kunne klare utgiftene der med sine statlige inntekter. Presidenten tjener ca kr 3500 i måneden! Kabuls politimester betaler ca kr 75000 i måneden for å leie sin bolig i området…..
Korrupsjonsanklagene kommer fra New York Times og Transparency International.
Norge må fortsette sin støtte til gjenoppbygging av landet og bidra til at demokratiske institusjoner får en mulighet i Afghanistan. I tillegg til å ha soldater i landet bidrar vi med 750 millioner kroner i bistand. Vi må arbeide for at kampen mot korrupsjonskulturen blir prioritert for å gjøre vanlige folks hverdag enklere. De må kunne oppnå rettferdighet uten å måtte bestikke statstjenestemenn eller oppleve at andre betaler for å oppnå fordeler. Strategien for "å vinne Afghanistan" må endres, vi må klare å få befolkningen på vår side. Mer sivil hjelp og en militærstrategi som tar sikte på å beskytte landsbyene og befolkningen permanent. Mens Norge deltok i UNIFIL hadde avdelingene sine baser inne i landsbyene slik at de kunne beskyttes mot væpnede grupper fra PLO og Haddads israelskstøttede avdelinger. De stolte på oss og ville vel helst sett at vi fortsatt sto i området. Vi må kunne forvente det samme av den norske avdelingen i Afghanistan. Et annet stort problem er narkotikasmuglingen. Smuglingen foregår relativt uproblematisk bl.a over a/o til den norske bataljonen. Heroin tar livet av langt flere mennesker enn krigen i Afghanistan årlig. Kanskje må avdelingene få ordre om å stoppe smuglingen med våpenmakt?
Ørjan Johansen
Nordområdene
Utskriftsvennlig utgave
