De fleste av oss ble vel både overrasket og sjokkert over volden som eksploderte i Kenya etter valget ved nyttår. Vi husker med gru reportasjene fra kirken som ble låst og satt i brann med menigheten på benkene. I dagevis gikk unge menn med macheter og molotovcoctails berserk i slumområdene rundt Nairobi og i Rift Vallley. Deretter kom Kofi Annan og forhandlinger om en politisk løsning som nå skal settes ut i livet.
Halle-Jørn Hanssen var i mars på reise i Kenya, et land han har besøkt mange ganger tidligere. Vi har fått tillatelse til å gjengi to lengre artikler han har skrevet på bakgrunn av besøket. Den første er en reportasje fra flyktningleire og områder som ble ødelagt i januar. Artikkelen inneholder grusomme skildringer av voldsepisoder og håpløsheten som har fulgt i voldens kjølvann. På et vis er likevel det mest rystende at Hanssen gang på gang under reisen ble gitt eksempler på hvor godt planlagt og organisert voldsorgiene var. Kanskje opp til en halv million mennesker lever idag i flyktningleire av varierende kvalitet med små utsikter til å komme seg ut derfra i rimelig nær framtid. Hanssen viderebringer også en meget alvorlig advarsel om kommende matmangel og en skremmende politisk likegyldighet til tragedien i Nairobis økonomiske og politiske overklasse. Det er i det hele tatt ikke mange som levnes ære i denne fortellingen bortsett fra Kofi Annan og et knippe forhenværende politiske ledere fra andre afrikanske land.
Artikkelen "Kenya på kanten", kan lastes ned i sin helhet.
Hanssen har også levert en grundig innføring i Kenyas politiske historie. Det er her vi må søke røttene til konflikten, først og fremst i jordspørsmålet. Få nordmenn har vel vært klar over den britiske kolonimaktens ødeleggende rolle i landet. Britene innførte et system som vekker ubehagelige minner om Sør-Afrikas gamle apartheidsystem og som er en tung bør for det kenyanske folk i ettertid. Ikke at landets egne politiske ledere har gjort mye for å lette byrden. Tvert imot. De tre største jordeiende familiene i landet i dag er familiene til de tre første presidentene: Kenyatta, Moi og Kibaki. Når vi legger til den gamle hvite kolonifamilien til Lord Delawere og disse familienes nærmeste venner og støttespillere, har vi nevnt de som virkelig teller når det gjelder fordelingen av ressurser i et land med 35 millioner innbyggere. Den sosiale ulikheten og de etniske konfliktene har dannet en eksplosiv blanding som gikk i luften etter et valg som de aller fleste er enige om ble stjålet av den sittende presidenten. Kenya er ikke det eneste landet med en slik bakgrunn, men når vi vet at et sammenbrudd i Kenya med all sannsynlighet vil føre med seg betydelig ustabilitet på Afrikas Horn med forgreininger inn i Midt-Østen, blir omverdenens interesse i å finne en stabiliserende politisk løsning forståelig. Nå greide altså Kofi Annan med hjelp fra både afrikanske land, USA og EU å fohandle fram et veikart hvor de første skrittene skal bli tatt i vår. Avtalens innhold er nærmere beskrevet i Halle-Jørn Hanssens artikkel som herved er anbefalt:
-----------------------------------------------------
Utskriftsvennlig utgave
Om Oss
