Forsvarssjef Sverre Diesen forklarer i en kronikk i Dagbladet 4. mars tenkningen bak ISAFs innsats i Afghanistan som Norge er en del av. Han avviser at vi deltar i en offensiv krigføring, men legger vekt på at det militære engasjementet er et forsvar av den sivile innsatsen for å bygge opp igjen landet. Denne sivile innsatsen utgjør den offensive delen av anti-gerilja kampanjen. Etter å ha påpekt hvor vanskelig det er å oppnå enighet om balansen i NATOs såkalte "Comprehensive Approach", slår han fast at vi vil måtte være i Afghanistan lenge for å oppnå stabilitet. Dernest, og det er det grunn til å merke seg, uttaler han at vi "kommer ikke på noe tidspunkt til å vinne krigen i tradisjonell forstand, eller oppnå noen form for avgjørende militær framgang". Vi må mao. forberede oss på nye meldinger om falne og sårete i årene som kommer. Kronikken er en klar og lettforståelig oppsummering av situasjonen sett med øynene til vår øverste militære sjef og kan leses her.

Noe av bakgrunnen forat kronikken kommer på det nåværende tidspunkt kan være den mye omtalte rapporten til den tidligere amerikanske generalen James Jones og ambassadør Thomas Pickering som ble lagt fram i Washington 30. januar. Dette vurderes som en svært autoritativ og usminket vurdering av situasjonen. I sammendraget av studien gir de to en klar melding til alle som måtte tro at krigen snart er over og framtiden ser lys ut for det afghanske folket:

"Afghanistan stands today at a crossroads. The progress achieved after six years of international engagement is under serious threat from resurgent violence, weakening international resolve,mounting regional challenges and a growing lack of confidence on the part of the Afghan people about the future direction of their country. The United States and the international community have tried to win the struggle in Afghanistan with too few military forces and insufficient economic aid,and without a clear and consistent comprehensive strategy to fill the power vacuum outside Kabul and to counter the combined challenges of reconstituted Taliban and al-Qaeda forces in Afghanistan and Pakistan, a runaway opium economy, and the stark poverty faced by most Afghans".

De to vil mao ha flere soldater, mer penger til utvikling og en klarere strategi dersom NATO-styrkene ikke rett og slett skal bli slått tilbake. Hverdagen i Kabul synes å være like mye preget av et maktvakum som landet forøvrig. Les f.eks. denne beretningen til en tidligere CIA-ansatt med mange års erfaring i området.

Michael Gerson hadde 13. februar et poeng i Washington Post der han understreker at motstanderen ikke kan defineres med å peke på geografiske grenser, men at Vesten står overfor "et bredt, grenseløst, regionalt opprør". Hans temmelig vage konklusjon er at "NATO enten er i ferd med å sakte vinne krigen eller sakte tape den".

Nyttige lenker:

For å følge med i den aktuelle utviklingen i Afghanistan, kan vi anbefale reportasjene og kommentarene i The Guardian og The New York Times. En afghansk nyhetstjeneste på engelsk er Afgha.com