Å komme til Saudi-Arabia er som å befinne seg på en annen planet, men regimet står fjellstøtt. Omtrent slik kan det summeres opp i en setning det som ble sagt av de tre innlederne på Internasjonalt Forums seminar "Saudi-Arabia - et lukket land" på Stortinget 4. desember. Det var ingen stor uenighet å spore mellom Thommas Hegghammer fra Forsvarets Forskningsinstitutt og Princeton-universitetet, Anita Pretap tidligere sjef for CNS, Sourth Asia Bureau og Arne Walther, inntil nylig generalsekretær for Det Internasjonale Energiforum med sekretariat i Riyadh.
Saudi-Arabia er ingen politistat. Staten utøver politisk og sosial kontroll på en mer subtil måte enn i mange av de andre landene i regionen. Den politiske kulturen er konsensusbasert. Mennene i kongefamiliens familieråd fatter de viktigste beslutningene i landet. Det er ingen tradisjon for militærkupp, eliten blir kooptert, fattigdom er ikke noe påtrengende problem og det balanseres rimelig greit mellom de forskjellige stamenes interesser. Statens legitimitet er nært knyttet til religion. Det er derfor også nær kontakt mellom kongefamilien og de religiøse lederne. Den saudiske befolkning er særdeles religiøs, og er seg meget bevisst at mer enn en milliard muslimer vender seg mot Mekka i bønn hver dag - ja. utøvende muslimer gjør det fem ganger om dagen. Kongefamiliens status som voktere av de hellige moskeer, er noe man ikke rokker ved uten å ha spurt sin samvittighet.
Foruten oljerikdommer, er Saudi-Arabia i Vesten mest kjent for sin temmelig bisarre holdning til kvinner og den beinharde atskillelsen mellom kjønnene i dagliglivet. Fortsatt er det f.eks. bare i enkelte liberale områder av landet at man kan komme over kvinner bak rattet. Det religiøse politiet med sine stokker har øynene på det meste. Selv om de ikke skulle være i nærheten, er det mer enn nok vanlige mennesker som vet å si fra når den særdeles strenhge religiøse moralkodeksen blir brutt.
Kvinnenes situasjon ble solid belyst under seminaret. Verdt å merke seg er Anita Pretaps uttalelse om at det viktigste punktet på en kvinnelig reformagenda er juridiske rettigheter, utdanning og arbeid.
Den spesielle saudi-arabiske fortolkningen av islam - Wahhabismen - er meget sosialt konservativ. Omtrent som vi kunne tenke oss en læstadianisme med statsmakt. Befolkningen er klart mer konservativ enn f.eks. i Iran, selv om det er lett å peke på visse regionale forskjeller i så måte. Den sentrale delen av landet - Najd, med hovedstaden Riyadh - er maktsentret og meget konservativt. Den vestligste delen langs Rødehavet - Hijaz, med de hellige stedene Mecca og Medina - er noe mer liberalt, og det er også den Shia-muslimske østregionen hvor oljen befinner seg.
Det ble også påpekt av flere av innlederne at Saudi-Arabia ikke bare er styrt av en spesiell fortolkning av islam, men også av arabiske stammetradisjoner som var upåvirket av innflytelse utenfra i tusen år.
I motsetning til det inntrykket man lett kan få gjennom vestlige media, er det ingen utbredt misnøye med regimet. Voldspotensialet er langt lavere enn i mange av nabolandene. Det er ikke ensbetydende med at det ikke foregår noen endringer. Dagens unge vokser opp med Internett og satelitt-TV. Det gjør noe med holdningene deres overfor tvang og isolasjon. Det er imidlertid ikke det samme som at de vil kreve politisk demokratisering etter vestlig mønster eller at islam mister grepet. I så måte har regimet lite å frykte. Det kan nok snart bli tillatt for kvinner å kjøre bil, men saudi-araberne vil ikke av den grunn slutte å be vendt mot Mecca fem ganger om dagen.
Det finnes imidlertid en opposisjon, både internt i landet og i eksil. De fleste retningene er islamistiske, med noen ganske små unntak av vestlig-orienterte liberale. De militante islamistene som for noen år siden gjennomførte flere voldelige angrep, er nå sterkt svekket og utgjør ingen trussel mot regimet. Tvert imot, styrkingen av sikkerhetstjenestene de senere årene kombinert med en stadig økende velstand som følger med de stigende oljeprisene, har gjort at regimet neppe har stått så sterkt noen sinne som akkurat i dag.
Referent: Aslak Leesland
--------------------------------------------------------
Saudi-Arabia er fortsatt et meget lukket land, Det gjenspeiler seg også på nettet. Det er ikke flust med gode nettsteder som kan hjelpe til å gi innsikt i landet, men vi har samlet et knippe som kan anbefales til videre fordypning.
Wikipedia er et naturlig utgangspunkt. Bakgrunnsartikkelen om Saudi-Arabia finner du her. Vi vil også anbefale artikkelen deres om landets politikk.
ArabNet inneholder kortfattet bakgrunnsinformasjon slik som landet blir presentert overfor et vestlig publikum. Inneholder også grunnleggende kunnskap om islam. Et nettsted med kritisk informasjon om brudd på menneskerettighetene ii landet er
Human Rights Watch.
Madawi al-Rasheeds book "A History of Saudi Arabia" ligger ute på nettet og kan anbefales som en innføring i den historiske bakgrunnen.
En oversiktlig innføring i wahhabismen uten åpenbar politisk eller religiøs fordømmelse finner du her.
Mamoun Fandy som arbeider med sikkerhet i Gulfen ved the International Institute for Strategic Studies i London har hatt et par velinformerte kommentarer til Saudi Arabia i btitisk presse de siste månedene.
Her og
her.
The Guardians "Special Report" samleside om Saudi Arabia er meget vel verdt å kikke innom fra tid til annen
Utskriftsvennlig utgave
Om Oss
