Statsminister Jens Stoltenberg har skrevet en kronikk i Aftenposten 22. november hvor han gir en samlet framstilling av hvorfor Norge sender soldater til Afghanistan. Siden dette både er en vanskelig, omstridt og uhyre emosjonell sak som ganske sikkert vil vekke sterke følelser og volde problemer for mange i lang tid framover, anbefaler vi kronikken til nærmere studium. Vi henviser også til de lenkene som vi har samlet om situasjonen i Afghanistan under artikkelen.

KNEFALL. Å trekke seg ut ville være et knefall for fortsatt vold og terror.

JENS STOLTENBERG,
Statsminister (Ap) Først publisert: 21.11.07 | Oppdatert: 22.11.07 kl. 08:28

Da Afghanistans undervisningsminister Haneef Atmar besøkte Norge nylig sa han: "Norske soldater bidrar til at våre barn kan gå på skole. Norge har gått foran i arbeidet med å skape bedre balanse mellom sivil og militær internasjonal bistand til Afghanistan".

Ble nektet skole.

Dette er stemmer vi bør lytte til. Afghanistan har vært gjennom årtier med okkupasjon, borgerkrig og tyranni. Etter en sovjetisk invasjon og en ødeleggende borgerkrig fikk landet et Taliban-regime, hvor menneskerettigheter ble satt til side på en måte verden sjelden har sett maken til. Jenter ble nektet skolegang. Kvinnelige lærere ble nektet å undervise. Det var forbud mot fjernsyn og mot musikk. Helsevesenet brøt sammen.

Samtidig gjorde Taliban landet til et fristed for andre bevegelser, som brukte terror og ekstremisme som våpen. Her fikk Al-Qaida operere fritt og planlegge sine angrep mot mål langt utenfor regionen. Det mest dramatiske var angrepene mot mål i USA 11. september 2001.

Formål nr. 1.

FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger sagt at situasjonen i Afghanistan er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. FN peker på vold og terroristhandlinger fra Taliban, Al-Qaeda, ulovlige væpnede grupper og de som deltar i narkotikahandel, samt båndene mellom disse gruppene.

Sikkerhet og assistanse.

I 2001 besluttet FNs sikkerhetsråd å etablere den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF, hvor Norge deltar i dag. Styrken har til oppgave å bidra til sikkerhet og yte assistanse til afghanske myndigheter, samt å gi FN-personell og frivillige bistands- og humanitære organisasjoner bevegelsesfrihet.

De første to årene var det ingen NATO-operasjon, men en FN - operasjon. Deretter ble det en NATO - operasjon etter ønske fra FN og med klart FN-mandat. ISAF består nå av 36 land: 25 NATO-land og 11 andre land. Den omfatter 40 000 personell.

Tilbake til terrorvelde.

Når ISAF er engasjert i krigslignende handlinger, er det fordi bevegelser som Taliban og Al-Qaida ikke ønsker stabilitet og gjenoppbygging. De søker å tvinge landet tilbake til det terrorveldet som hersket frem til 2001 og som gjorde det til fristed for planlegging av terrorhandlinger. Disse elementene vil ha det internasjonale samfunnet ut. Befolkningen, FN og humanitære organisasjoner ønsker at ISAF skal bli.

For en uke siden opplevde vi at norske styrker deltok i kamphandlinger. Det gjaldt å forhindre at Taliban og kriminelle grupper skulle få sterkere fotfeste i de områdene hvor våre egne og afghanske styrker er plassert. Hvis vi ikke hadde gjort det nå, ville vi ha gitt disse opprørsstyrkene en operasjonell frihet til å operere i våre områder og dermed ha stått overfor en mer alvorlig trussel senere.

Formål nr. 2.

Norge er en av de største bidragsyterne til sivil oppbygging av landet. Vårt bidrag for 2007 utgjør nesten 480 millioner kroner og tilsammen 2,6 milliarder kroner siden 2000. Noen ber om en sterkere sivil innsats i stedet for et militært engasjement. Internasjonal sivil innsats bør styrkes. Men det er behov for begge deler, og uten sikkerhet blir det ingen utvikling. Når norske soldater patruljerer i nord, bidrar de til den stabiliteten som er nødvendig for at lokalsamfunn kan få nye skoler og klinikker, ny vannforsyning og nye veier.

Og innsatsen virker:

* Nesten fem millioner flyktninger har vendt tilbake.

* Under Taliban gikk ingen jenter på skole. Nå går over seks millioner barn på skole, og av dem mer enn to millioner jenter. Om lag 400 000 jenter har begynt på skole bare i år.

* Norge bidrar til bygging av 82 skoler i Faryab-provinsen.

* Det er nå ti universiteter i landet, mot bare ett - som knapt fungerte - under Taliban.

* 82% av befolkningen har nå tilgang til helsestell, sammenlignet med 9% i 2002.

* 77% av barn som ble født i 2006 er blitt vaksinert mot barnesykdommer.

* Inntekten pr. innbygger er raskt økende de tre siste årene. Den økonomiske veksten for i år er anslått til 8%.

* Infrastruktur bygges opp, og en ny ringvei rundt hele Afghanistan vil integrere deler av landet som aldri før er blitt knyttet sammen.

* Ifølge FN er mer enn 60 000 tidligere krigere avvæpnet og gjenintegrert i samfunnet. Det vanskelige arbeidet med å bygge opp den afghanske hæren og det afghanske politiet er i full gang.

Det er gjort fremgang. Landet har fått en demokratisk valgt president og nasjonalforsamling - for første gang i historien. Provinsforsamlingene er også folkevalgt. Landet har fått en grunnlov. Snart skal nye valg planlegges og gjennomføres.

Formål nr. 3.

Vi er der for å gi hele landet et bedre styresett og fungerende institusjoner .

Men heller ikke militært nærvær og sivil oppbygging er nok. Norge satser nå sterkere på oppbygging av Afghanistans offentlige sektor. Siktemålet er å skape et bedre afghansk styresett, å binde landet sammen og å skape plass for menn og kvinner i den afghanske samfunnsbyggingen.

Politi og rettsvesen.

Vi vil dithen at den jevne afghaner skal kunne stole på sin egen regjering og vise den lojalitet. Og vi satser på oppbygging av politi og justisvesen, som i dag er de svakeste institusjonene i landet. 18 politiinstruktører og syv rådgivere fra justissektoren er nå i Afghanistan.

For at vi skal nå våre mål må afghanerne selv gjøre sitt. Derfor tar vi jevnlig opp korrupsjon, maktmisbruk og brudd på menneskerettigheter. Det skal vi fortsatt gjøre. Vi skal være utålmodige og utholdende på samme tid.

En samlet visjon.

Afghanistan trenger en stabil periode med forsoning etter årtiers kamphandlinger. Alternativet til norsk og internasjonal sivil og militær bistand er ikke et Afghanistan i fred med seg selv. Å trekke seg ut ville være et knefall for Taliban og fortsatt vold og terror. Vi skylder vår soldater og hjelpearbeidere takk og anerkjennelse for den innsats de gjør for fred og gjenoppbygging.

--------------------------------------------------------------------------------------

Anbefalte lenker:

Wikipedias bakgrunnsartikkel om landet med lenker til andre leksikalske artikler i teksten. Visste du f.eks. at det snakkes mer enn 30 språk i landet?