I en meget lesverdig kronikk i Aftenposten 17. juli går Sindre Bangstad ved det nederlandske "International Institute for the Study of Islam in the Modern World" kraftig i rette med den synsingen om islam som er utbredt blant etniske nordmenn. Vi vil tro at svært mange vil få seg en aha-opplevelse når de leser artikkelen, som bør kunne bidra sterkt til å nyansere klisjepregete oppfatninger om en religion som nå også er synlig i det norske bybildet.
Av SINDRE BANGSTAD
PhD, International Institute for
the Study of Islam in The Modern World (ISIM), Leiden, Nederland
UREFLEKTERT SEKULARISME. Et hovedproblem i debatten om islam og muslimer er nordmenns feilaktige forestillinger om islam og muslimer. Forestillingene næres av en ureflektert sekularisme, og bidrar til å stigmatisere og ekskludere norske muslimer.
1. Muslimer er religiøse.
Dette er i enhver politisk og samfunnsmessig sammenheng et empirisk spørsmål. I en rekke vestlige sekulære samfunn (for eksempel Norge, Frankrike, Tyskland) tyder undersøkelser på at det faktisk bare er et mindretall i den totale befolkningen med muslimsk bakgrunn som er religiøst praktiserende. Det er selvsagt også grader av religiøsitet, og ulike syn blant muslimer på hva religiøsitet innebærer. Ifølge mange islamister må du for eksempel be fem ganger dagen for å være akseptert som muslim. Dette ekskluderer et overveldende flertall av muslimer i vestlige sekulære samfunn.
Men spørsmålet om hvorvidt muslimer er religiøse eller ikke er også et spørsmål om hvordan man begrepsmessig definerer islamsk religiøsitet og praksis. Anses oppmøte i moskeen hver fredag som et godt mål på religiøsitet og praksis, representerer muslimer i Iran et paradoks: Selv om andelen av iranske muslimer som oppgir å være religiøst praktiserende er blant de høyeste i verden, har iranske muslimer noen av de laveste ratene for ukentlig moskéoppmøte i verden. Det er fordi mullahregimet har politisert landets moskeer i den grad at det store flertall av befolkningen holder seg unna. Generelt er det imidlertid slik at religiøs praksis i vestlige, sekulære sammenhenger i større grad enn i den muslimske verden fremstår som et bevisst og aktivt valg. Skillet mellom praktiserende og nominelle muslimer (dvs. mellom "muslimer i gavnet" og "muslimer i navnet") forsterkes dermed.
2. Islam har historisk sett spredd seg ved vold
og samtidens islamistiske terrorisme er bare en fortsettelse av "islamsk imperialisme". Islam er som kristendommen en universalistisk åpenbaringsreligion, og dette innebærer at dens utøvere ofte anser det som ønskverdig at flest mulig "ser dets lys". Islam har imidlertid ikke bare spredd seg ved vold; islams utbredelse forklares også av de historiske handels- og læringsnettverk som islam tidligere ga grunnlaget for. Det er også et faktum at den muslimske verden gjennom historien har vært langt mer tolerant overfor ikke-muslimer enn den kristne verden overfor ikke-kristne. Det finnes ingen parallell til Det nye testamentes misjonsbefaling i islamske grunnlagstekster.
Muslimske terrorister, som Osama bin Laden, har i regelen fantasifulle imperialistiske målsetninger, men deres begreper om islam er utpreget moderne og selektive, og har idémessig lite til felles med historiens islamske erobrere. Muslimsk verdensherredømme i regi av radikaliserte befolkninger i en rekke av de økonomisk svakeste, teknologisk uutviklede og uproduktive deler av verden er ikke nært forestående.
3. Islam er uforenlig med demokrati.
Religiøse grunnlagstekster i islam har vært brukt for å legitimere de mest ulike og innbyrdes motstridende sosiale og politiske systemer, og til tross for islamisters påstander om det motsatte, kan islamske religiøse grunnlagstekster knapt nok sies å kreve en bestemt politisk organisering av et samfunn. Det vil være mer korrekt og presist å si at islamismen, i den grad den krever etableringen av en islamsk stat og innføring av "islamsk lov" (shari{lsquo}a), i utgangspunktet er uforenlig med demokrati slik det forstås i Vesten. Men islamismen er en utpreget moderne politisk ideologi som ofte trekker sterke veksler på vestlige sekulære politiske ideologier, og islamister leser ofte Koranen "som fanden leser Bibelen." De har imidlertid ikke monopol på fortolkning av religiøse grunnlagstekster blant muslimer.
Det siste tiåret har også sett fremveksten av "post-islamister" som vektlegger demokrati og menneskerettigheter. Dertil kommer at muslimske flertallsbefolkninger en rekke steder i verden (Tyrkia, Indonesia, Bangladesh, Pakistan, Libanon, Palestina, Mali, Senegal) har betydelig erfaring med sentrale elementer av demokratisk praksis, slik som frie valg, og at demokrati i en rekke undertrykkende muslimske regimer (Egypt, Iran og Pakistan) er noe flertallsbefolkningen ofte ønsker, og krever.
4. Islam er uforenlig med sekularisme.
Myten utgår fra en forestilling om at religiøse grunnlagstekster har et budskap og bare kan tolkes på én måte. Det er faktisk slik at et stort flertall av eksisterende muslimske regimer er sekulære. Eksistensen av sekulære regimer tyder på at en fortolkning om at sekulære prinsipper er uforenlige med islam er feilaktig. Interessant nok er det - foruten hos vestlige sekularister - særlig hos islamister i den muslimske verden man finner denne myten. Det er del av den avvisende og fiendtlige holdningen til Vesten som gir islamismen næring og oppslutning. For Yusuf al-Qaradawi er sekularisme synonymt med "irreligiøsitet." Mange islamister har som ham manglende faktiske kunnskaper om begrepsinnholdet i og historien til moderne sekularisme.
5. Muslimer forstår ikke historisering
og kontekstualisering av religiøse grunnlagstekster. Mao.: ulikt moderne, reformerte kristne, som forlengst har forstått og tatt inn over seg at når Paulus i Bibelen sier at kvinner skal tie i forsamlinger, så uttrykker han et budskap som er typisk for sin tid og sin samfunnsmessige sammenheng, så har samtidens muslimer et langt mer bokstavtro forhold til anvisningene i religiøse grunnlagstekster, som Koranen. Det er riktig at Koranen har en helt annen status for praktiserende muslimer enn Bibelen har for reformerte kristne: Troende muslimer mener faktisk at Koranen inneholder Allahs direkte tale. Men hvis det er slik at muslimer har en naiv og bokstavtro holdning til Koranen og ikke forstår behovet for å se religiøse grunnlagstekster i lys av sin tid og sammenheng, lar det seg vanskelig forklare at de fleste av samtidens muslimer i vestlige samfunn finner slaveri, sex med (les: voldtekt av) kvinnelige krigsfanger og arrangerte ekteskap med barnebruder uakseptabelt.
I Trekket Mot Nord (1969) av Tayib Saleh advares det mot "dem som ser med ett øye, taler med én tunge, og ser verden enten som svart eller hvitt, østlig eller vestlig." Globaliseringens verden er så sammensatt og sammenfiltret at vi ikke bør tillate at de enøyde blant oss får definere våre forestillinger om islam og muslimer.
----------------------------------------------------------
Islam på nettet
Det vrimler av nettsteder om islam av sterkt varierende kvalitet. Vi vil anbefale følgende:
International Institute for the Study of Islam in the Modern World, se særlig tidsskriftet ISIM Review som kan lastes ned i sin helhet.
Wikipedia har en relativt grundig innføringsartikkel med mange lenker.
Islam.com er en omfattende portal med røtter i det muslimske miljøet i USA.
Religious Tolerance, et pedagogisk nettsted redigert i Nord-Amerika, gir bl.a. en gjennomgang av omdiskuterte temaer i tilknytning til islam i Vesten.
Islam Online, et nettsted som forsøker både å forklare islam og gi et bilde av den muslimske verden fra innsiden.
Utskriftsvennlig utgave
Om Oss
